Kvinnedagen og sportsdagen

Kvinnedagsfeiringa startet 7.mars. Kl 11 skulle alle damene møtes forran DALICE for å rekke et båtcruise kl 12. Litt før 1130 dro vi, men kom ikke lenger enn Shoprite. Der skulle lunsjen kjøpes inn mens bussen vår dro for å hente noen damer på POs office (vet ikke hva det er...) 1245 var vi klare til å gå ombord i båten. Stemninga var på topp!

Det var synging og, dansing og skravling på uforståelige språk. Zambierne er ikke veldig flinke til å huske på å snakke engelsk når det er utlendinger til stede... Men så er jo ikke jeg den som drar i gang samtaler om løst og fast heller! Været var deilig med en liten bris til å kjøle oss ned. Sist jeg var på cruise, så vi maaange flodhester i tillegg til krokodille og elefanter. Det var mindre nå, men vi så et par hippos, en krokodille og noen sjiraffer. Må innrømme at jeg kjeda meg litt. Trøtt var jeg også. Lunsjen var chicken meal fra Hungry Lion, som er en burger kjede. Helt ok. Etter halvannen time var vi tilbake, men damene bestemte at vi hadde mer tid og penger å bruke opp, så da dro vi til krokodilleparken også. Jeg tror guiden syntes det var stas å ha så mange damer på besøk! 1630 var jeg hjemme igjen. Planen var å være hjemme 14-15... Vel, vel! Det var en fin dag!

På selve kvinnedagen var vi først i Chappel som vanlig. Alle damene stilte i nyyydelige antrekk, kjøpt inn av DALICE. Etterpå stod Miyanda klar med bussen, og så ble vi kjørt ned til byen. I byen var det masse folk, mest damer. Alle gruppene hadde ordnet seg like klær, og hadde faner og bannere. Etter at vi hadde venta en god stund, startet opptoget. Det varte kanskje ti minutter. Mange mannfolk ropte en masse, og damene fniste... hmmm...

Vel framme fant vi oss noen stoler bak DALICE-koret, som skulle synge på arrangementet på torget. Det var taler og underholdning, men jeg så ikke så mye, for jeg satt langt bak. Talene handlet mest om at det måtte bli slutt på vold mot kvinner og jenter. Helt ok, men det blei litt kjedelig i lengda...

DALICEkoret med blå skjorter

Da det nærmet seg lunsjtid, gikk vi damene i bussen. Jeg trodde vi skulle kjøre hjem, men vi fikk utdelt 50000 kw (ca 50kr) til å kjøpe lunsj! Så blei folk stående utenfor bussen og skravle uforståelig. Noen gikk på shoprite mens andre prøvde å finne ut når bussen skulle gå tilbake. Jeg ga opp, og ringte Bengt. Han kom og henta meg på shoprite, og så dro vi hjem. Bengt skulle rett på møte, men det blei utsatt til lørdag...

Virker jeg litt negativ? Blir litt lei av venting og uklare eller ingen beskjeder, men det var egentlig to fine dager:-)

Disse mannfolka spilte fotball mot studentene og vant på straffesparkkonkurranse!

9. mars var det sportsdag. Studentene var delt inn i hus som konkurerte med hverandre i fotball for menn, netball for menn og kvinner, volleyball for menn og kvinner og så tror jeg det var basketball. Den dagen var det også få og uklare beskjeder, men vi var ute hele dagen,( i varierende vær, men med nok sol til at jeg er ganske rød på nesa nå!) og folk koste seg.

Netball

I dag, lørdag, hadde vi mange planer. Først skulle Viljar og Eirunn på karate, men begge har sår under beina etter å ha løpt ute uten sko, så vi droppa det. Så skulle Bengt på møte kl 10, og Eirunn skulle møte ei venninne på Zigzag. Da vi var kommet forbi DALICE adm, der vi plukka opp Bengt som ikke skulle på møte før 14,  og var på vei ut på hovedveien, stoppa bilen. Den bare døde, og vi fikk ikke starta igjen. Mange kollegaer kom forbi og stoppet for å hjelpe, men ingenting funka. En av dem fikk tak i mekanikeren på Banda garage, som er rett her oppe, og han skulle komme. Vi ringte etter en drosje for at Eirunn skulle komme seg av gårde. Snille Lubasi drossesjåfør kom og hentet Eirunn og meg. Jeg hoppet av på Shoprite for å gjøre helgehandelen, mens Eirunn ble sluppet av på Zigzag. Da jeg ringte Bengt for å høre hvordan det gikk med bilen, hadde Mr Banda fremdeles ikke kommet, og Lubasi sa at han kunne skaffe en god mekaniker. Mens jeg handla, henta Lubasi en mekaniker fra byen, og kjørte han ut til Bengt på DALICE. Jeg møtte på Miyanda, sjåføren på DALICE, som hadde kjørt to av damene i adm på shopping for å skaffe drikke til møtet som skulle være seinere. Det blir MYE brus her! Jeg fikk sitte på med dem hjem, og da vi kom til DALICE hadde Lubasi og mekanikeren nettop kommet. Stakkars Viljar og Ingfrid holdt på å kjede seg i hjel og var glade for å komme hjem!
Klokka var blitt 13, og det var en time til jentene skulle på brudepikeøving hos Olive. De skal være brudepiker for noen vi ikke kjenner i begynnelsen av april. Olive skal være maid of honnor, og har ansvaret for the line up, som er prosesjonen som skal gå inn og ut sammen med brudeparet både i kirka og i mottagelsen etterpå. Her er det ikke snakk om å gå rolig inn og ut, -det skal danses! One, two, one, two, one, two, three, clapp, one, two, three, clapp, kick, kick osv. Jentene har fått seg hvite mini-brudekjoler, kjøpt inn i Lusaka. Vel, -da klokka begynte å nærme seg, ringte jeg Bengt igjen, og da hadde de akkurat fått start på bilen igjen. Det var et eller annet bånd som hadde hoppet av, og siden vi hadde prøvd å starte bilen mange ganger, var batteriet utlada, så Bengt måtte kjøre en tur for å lade det. Jeg ringte Olive og fikk utsatt øvelsen til 15. Eirunn ble kjørt hjem av snille foreldre, og Bengt kom hjem akkurat i tide til å spurte ned på møtet kl 14. Rett før vi skulle dra på øvinga, sprang Viljar barbeint på en skarp stein. Han hadde gjort det samme dagen før, og hadde nå sår både på hælen og forran på foten. Det måtte renses og plastres. Eirunn klaget også over vondt under tåa, og det viste seg at hun hadde en kjempestor vannblemme der! Aner ikke hvordan hun har fått den. Glovarm stein? Vi tok på gnagsårplaster, men det hjalp ikke noe særlig.
15 min over 15 kom vi til Olive og beklaget at vi var seine. Hun bare lo, -ingen andre hadde kommet enda! Bengt sendte melding om at møtet endelig var i gang, en time og ti minutter forsinka! Vi fikk saft og satt og skravla en stund, men så bestemte vi oss for å bare begynne å øve litt. Vi husket trinnene fra forrige øving. De andre ungene kom, og guttene hadde ikke gjort det før, så vi lærte dem trinnene. De er til sammen fire jenter og to gutter. I tillegg er det 8 ungdommer som skal danse mer avansert. Guttene lærte fort og det tok ikke lang tid før vi syntes det gikk ganske bra. Instruktøren kom 1715!!! Etter litt mer prat og litt mer øving, dro vi. Vi var skikkelig sultne, så vi dro innom Olgas for å ta med oss pizza hjem. Da vi kom hjem, fant vi Kelvin i hagen. Han jobber masse! I Lusaka hadde vi kjøpt flere nye filmer, og vi bestemte oss for å se Oliver. Vi blei ganske overraska da det viste seg at den hadde norsk tale! Jubelen stod i taket! Så kom Bengt også hjem, og vi hadde skikkelig lørdagskveld med pizza, film (på en liten PC, men likevel!) og godteri. Kelvin fikk også litt pizza før han dro. Han visste ikke hva det var...:-)