Arbeidsuke og kirkehelg!

Arbeidsdagene her er ofte uforutsigbare og preget av mye venting. Forrige uke hadde jeg planer om å få øvd litt hver dag og jeg ville begynne på rapporten som skal leveres før 1.mars. Jeg lagde meg til og med en timeplan! Det blei ingen øving, og ingen skriving.

Ettermiddagene blei brukt til leksegjøring! Siste uka i februar er det vinterferie på Acacia, og iløpet av den uka er det world book day (eller noe), så den skal feires siste skoledag. Dagen før, torsdag, skal det være et spell-a-thon, som er en svær spelling test. Ungene skal skaffe sponsorer (foreldre)som skal sponse en sum per ord de staver rett. Pengene skal gå til å kjøpe nye bøker til biblioteket. Prøv det på en skole i norge!
I tillegg hadde Viljar i oppgave å lage en modell av en sfinx, og Eirunn skulle lage en modell av en hel miljøvennlig by! Det blei mye trolldeig og maling, men resultatene blei veldig bra!

Eirunns by klar til levering

Viljars sfinx under utforming! Ferdig malt versjon dukker opp etterhvert

Etter lunsj var det på tide å hente jentene på skolen. Viljar har sjakk på tirsdager og er ferdig en time seinere. Han var forresten på sjakk igjen i går, og han rykker stadig oppover på "lista". Neste gang må han spille mot han som leder! Han gleder seg, selv om han er rimelig sikker på å tape. Det er visst ingen som slår sjakkmesteren.

Det var den arbeidsdagen! -ikke helt, da. Vi har åpen datalab på tirsdager og torsdager om kvelden, og det føles ganske meningsfullt. Studentene har veldig mange oppgaver som skal leveres denne terminen, og de fleste må skrives på data og printes. Veldig få har egne maskiner, så datalabben er alltid full. Det hjelper ikke at halvparten av maskinene ikke funker... Av og til kan vi til og med hjelpe dem med ting!

Onsdag ble en møtedag. Mye gikk med til å høre om en workshop som har vært i Lusaka. Mange gode ideer, men så var det å ta det videre derfra... Vi hadde et møte med Patrick der vi diskuterte hva vi kan gjøre med ICT. Vi, eller mest Bengt, har blitt ICT-lærere for preschoolgjengen, og vi fant ut at vi skal lage en preschool-blogg i tillegg til å lære dem å bruke mail, face book, you tube, og nettet generelt. Så håper vi at vi kan utvide til koret, og at det skal bli populært, og at andre lærere hiver seg med og vil lage blogger til sine klasser/avdelinger. DALICE har også en hjemmeside som virkelig trenger oppdatering, men da må vi lære litt om det  først.. .www.dalicepreschoollivingstone.blogspot.com

Torsdag hadde vi en avtale med rektoren på Nansanzu skolen, trodde vi.... Vi fikk ihvertfall snakket litt med Trine og Britannia om hvordan de hadde det, og så gikk vel stort sett den arbeidsdagen også...

Fredag var en bra dag! Vi hadde en ny avtale med rektoren på Nansanzu, og denne gangen gikk det fint. Han var veldig fornøyd med studentene som hadde vært i lærerpraksis, og håpet at samarbeidet ville fortsette. Trine var ikke helt i form, og vi var litt redde for at det kunne være malaria, så vi sendte henne til den legen Viljar hadde vært hos tidligere. Det var ikke malaria, men en mageinfeksjon! Hun fikk MASSE medisiner, selvfølgelg. Siden Trine snart skulle hjem, og hun var i rimelig ok form, dro hele familien sammen med dem ut på Zambezi Sun for å spise buffet om kvelden. Det var bra, som vanlig!

Helgen var fyllt med nye opplevelser igjen! Likando sin mamma og vår kollega, mrs Sitali, hadde invitert oss med i kirka (New Apostolic) både lørdag og søndag. Lørdag, etter karatetrening og vaffelspising, var vi i en ganske stor kirke nede i byen, og det viste seg at det skulle være en slags generalprøve/opptak før en stor konsert de skal ha 3.mars i forbindelse med besøk fra Tyskland. Det var overveldende på mange måter! Først sang barnekoret, som vi syntes var digert. De sang ganske fint også, og 4 små barn var solister. Rørende!
Så spilte orkesteret.... hm... Men de har faktisk et slags orkester med fioliner, bratsjer, celli, klarinetter, trompeter, tuba og kanskje noen fler. Hvor mange kirker i norge har det? Men det var ikke spesielt fint. Voksenkoret var utrulig svært! 200 stk? Lyden var øredøvende, og orkesteret drukna fullstendig (heldigvis!). Absolutt alle så kjempeengasjerte ut, og det kunne høres også! Jeg må si jeg likte best lyden av bassgruppa...!;-) Jeg tok visst ikke noe bilde, bare video, men jeg får nok sjansen en annen gang. Jeg er blitt innvitert til å være med å spille...:-/  Seansen varte i minst to timer uten pause, så både vi voksne og ungene var ganske klare for å komme oss ut etterhvert.
Søndagen var vi i en litt mindre kirke, men samme menighet, ikke så langt unna DALICE. Der var det også voksenkor, barnekor og orkester (samme som dagen før?), men ikke fullt så mange korister. Vi traff på mange kjente fra DALICE, men også Olive og Joy, og noen av lærerstudentene fra Trondheim.

Her er voksenkoret. Likando var med!

Her er orkesteret, ledet av Mr Oscar som også er musikklæreren på Acacia!

Det var både nattverd og barnedåp, så det tok et par timer igjen. Ungene begynte å bli lei, så vi lagde kryssord på programmet!

På veien hjem dro vi innom butikken til Olive. Viljar skulle få seg ny skjorte!

Begge var veldig fornøyde! Joy blei med oss hjem en tur, og jammen kom noen nabounger på besøk også!

De er sønn, datter og nevø av en kollega som alltid hilser på oss med navnene våre, men som vi aldri husker hva heter...

De dro igjen etter en stund, og så kom Mr Samwinga sine unger på besøk. Han er Viljar sin lærer på skolen, og han har en gutt i Viljar sin klasse, en i Eirunn sin klasse og ei jente som er litt yngre enn Ingfrid.

Guttene fikk med seg Bengt!

Jentene ser på film

Så var helgen over, og alle var enige om at det hadde vært en fin helg!

Må bare legge ved noen bilder til:

Banantreet i hagen vår!

Naboens nattblomstrende kaktus!

Ingfrid i kobra

Eirunn i bru, sidelengs...

Bilder fra midten av januar og beg av februar

Vi har fått en venn som heter Olive, som har en datter som heter Joy(8 år). Her fra Olives klesbutikk på Dambwa North Marked. Ungene fikk veske og puter, og spesielt Ingfrid var superfornøyd med sin røde hjertepute.

Eirunns bursdag på golfklubben ble veldig koselig, selv om det ikke kom særlig mange pga at det fortsatt var jule/sommerferie fra skolen. Rektor Brychan Gilbert på Acaciaskolen kom med kone og tre barn, og imponerte stort da han under vill lek i bassenget ropte "Jai ær en hai!"

Mange, mange nye (for oss) planter, insekter og dyr her i Zambia. Disse to lot kake være kake og koste seg med hverandre under Eirunns bursdagsparty.

Her har hushjelpa Margaret laget fisk, grønnsaker og Nshima (maismelstappe) til lunsj! Margaret har valgt å si opp hos sin andre arbeidsgiver (som er vår kollega og nabo...) og har begynt å komme til oss hver dag nå. 

Trine og Britannia har kommet den lange veien fra lærerskolen i Tromsø for å ha praksis i Livingstone. To kjempehyggelige jenter og flinke lærerstudenter! Viljar, Eirunn og Ingfrid synes det er helt fantastisk å treffe nordmenn i afrika!

Den 21.januar dro vi med Stine, Francesco, Britannia og Trine til Victoria Falls/Mosi-oa-Tunia, og det var en særdeles fuktig opplevelse! På denne tiden av året er det et vanvittig trykk i fossen. Dette var det eneste bildet jeg fikk tatt før jeg måtte putte kameraet oppi sekk med regntrekk.

Her leker ungene Harry Potter med tante Stine. Potter har vært enormt populært i familien lenge nå, og i det siste har ungene trent mye på våder som "Lamstivogsløvus" , "Eksplosio", "Parero" og "Exitarmus", bare for å nevne noen.

 Dakkal kamelonen...den sto sikkert helt stille og gikk i ett med bakken da vi kom kjørende (vi har hatt flere nesten-uhell med kameloner før), men taktikken funket ikke denne gangen. Oppdaget den skvisa stakkaren rett utenfor porten hjemme.

Trine og Britannia har sin praksis på Nansanzu School i Livingstone. Her fra klasserommet til 8 kl. hvor Britannia underviste i engelsk. Vi fikk mange blikk fra elevene, og fikk høre ordet "Muzungu"(= Hviting) flere ganger.

På Heidi sin bursdag (legg merke til Heidis ny-y-ydelige smykke) besøkte vi krokodilleparken i Livingstone sammen med Olive og Joy. Stor stas! Særlig da alle ungene fikk holde en krokodillebaby. Stakkars tante Stine og Francesco måtte holde seg på Jollyboys Lodge pga magesjau.

Dagen før Stine og Francesco dro, var vi på sightseeing rundt i Livingstoneområdet. Vi bare måtte stoppe ved dette praktfulle Baobaob-treet, sikkert minst 1000 år gammelt. Verdens eldste Baobab-tre er i Sør-Afrika og er ca 6000 år...

Mens Francesco dro for å utforske termittuer, luxet vi andre oss med Sunset Cruise på Zambezi. Flott, utsikt, god mat, masse flodhester, en krokodille og vakker solnedgang. En fin avslutning på Stines og Francescos opphold. Trist da de dro!

 Viljar, Eirunn og Ingfrid har begynt med karate på skolen, og de elsker det! Høy stemning da Viljar fikk utdelt karatedrakten sin! Karatetreneren vil gjerne at ungene skal komme å trene på lørdager kl 09 også, og de vil de selvfølgelig gjerne alle tre! Sukk...

Tre tøffe gutter drepte en ganske stor slange ca 100 m fra huset vårt i forrige uke! De var veldig stolte av seg selv, og de hadde de jo forsåvidt all grunn til!

For å gjøre en lang historie relativt kort...

Mye har skjedd de siste ukene!
Stine, Bengt sin søster, og kjæresten, Francesco, har vært på besøk, to studenter fra Tromsø har kommet for å ha praksis her, Tove og Lars Åge fra Tromsø har vært her, det har vært opprør blandt studentene, og jeg har hatt min første undervisning. Alt sammen samtidig!

Det er vanskelig for oss å si så mye om opprøret, for vi har igrunn ikke forstått helt hva det har gått ut på, og heller ikke hva ledelsen har gjort med det. Nå er det rolig og tilbake til normalt. 5 studenter er utvist for et år, og mange andre får brev (???) fra disiplinærkomiteen. Det er visst en konflikt som har pågått i flere år, og noen studenter har bestemt seg for at alt er rektor sin feil. Reglene på skolen er ekstremt strenge. Det er regler for påkledning og leggetider, studentene får ikke gå på bar/cafe, gutter og jenter får ikke spise sammen, og de bor i separate bygninger. Vi tror dette er en del av problemet. Det er ikke skolen som lager disse reglene, det er det kirkerådet som gjør, for det er de som eier skolen.
Det har vært uro helt siden studentene kom tilbake etter jul, -uten at vi har merket noe til det! -men det toppet seg da noen kastet steiner på Patric da han skulle hente den syke gutten som seinere døde, for å ta han til sykehuset en natt. Dagen etter kom Trine og Britannia, lærerstudentene fra Tromsø. Vi glemte nesten å hente dem på flyplassen! Ingenting var klart, og det var ikke aktuelt å ta dem med til DALICE. Vi syntes nesten det var litt ekkelt å være der selv, men alle, studenter og lærere, forsikret oss om at vi ville være helt trygge. Vi tok med Trine og Britannia på Waterfront for å spise og se på elva og apene .Dagen etter døde den stakkars studenten, og både opprør og evt straff for steining ble satt på vent til etter begravelsen. Den helga kom Stine og Francesco, og vi tok med alle sammen til Victoria Falls og Zambezi Sun for hygge oss og komme litt unna. Det var MYE mer vann enn sist vi var ved fossen, så vi blei søkkvåte, alle sammen! S og F skulle bo hos oss, men etter et par netter med veldig lite søvn, flyttet de ned på Jolly Boys.
Mandag var det begravelse, og resten av uka var ganske anspent. Bengt og jeg klarte ikke helt å få tak i hva som ble bestemt/gjort, men lærerne var ikke blide. De ville at de som hadde kastet steiner skulle straffes.
Bengt og jeg tok med studentene litt hit og dit. Vi var innom Nanzanzu skolen, der de skulle ha utplassering, og de fikk en liten omvisning på DALICE.
Torsdag dro S og F på en 4-dagers (det blei 5 dager) tur til Botswana og Zimbabwe.
Fredag hadde jeg mine første undervisningstimer og Bengt var på øvelse med koret. Vi glemte nesten at Viljar skulle i bursdag til en klassevenninne, og at alle skulle komme på middag dit etterpå. Det ble en lang kveld for ungene! Bursdagsbarnet og familien bodde i et GIGANTISK hus ute i bushen. Jeg er sikker på at et av soverommene deres var større en hele huset vårt her! Det var masse folk, og gratis mat og drikke til alle.
Det eneste vi gjorde den helga, var å ta en tur til Maramba Lodge, der vi ikke hadde vært før. Den er drevet av noen av foreldrene på Acacia skolen. Maten var ok, og det var morsomt å se på apene som svingte seg i trærne på andre siden av elva. Fint basseng hadde de også!
Mandag morgen fant vi ut at studentene protesterte! De hadde marsjert inn til byen og lagde masse oppstyr. Vi fikk høre at det antagelig var fordi 5 studenter hadde blitt utvist på fredagen for å være hovedpersonene bak alle nattlige møter og steininga. Vi hadde kommet på i helga at visumet vårt hadde gått ut, så vi var rimelig nervøse da vi kjørte med Patric til Immigration. Han sa at vi kunne risikere å bli sendt rett ut av landet! Da vi kom dit, tok vi på oss offerrollen og Patric skravlet i vei om innbrudd og opprør, og damen på kontoret var rystet, og stemplet passene våre uten noe om og men. HURRA!!!
Tirsdagen var vi med Tromsøstudentene på Nanzanzu skolen og vi hentet Tove og Lars Åge på flyplassen. Vi fikk høre at hvis ikke DALICE var i gang igjen dagen etter, kunne den bli stengt i 6 mnd!!! Hmmm...
Onsdag var studentene tilbake, og undervisninga fortsatte. Stemninga var fremdeles litt spendt.. S og F kom tilbake fra tur. De hadde hatt det veldig fint, men begge ble syke da de kom tilbake, så vi så ikke mer til dem den uka:-( Vi fikk snakket en del med Tove og Lars Åge om ting og tang, og det var veldig bra!
Helga begynte bra med at Eirunn ble student of the week! Så var det bursdagsfeiring for meg på lørdag, med besøk i krokodilleparken og middag på Olgas. Søndag var S og F sin siste dag. Vi dro innom Olive sin butikk på Dambwa North marked, var på kjøretur på landsbygda og så et digert Baobabtre, og vi var på sunset cruise. Fransesco var ikke med på cruise. Han måtte finne en termittue! Han har nettop lest en bok om dem og blitt veldig fasinert! Vi avsluttet kvelden med Francescos Risotto på Jolly Boys.
Nå er situasjonen på jobb ganske tilbake til normalt.
Mange detaljer fra de siste ukene er ikke fortalt her, men vi må jo ha litt å fortelle når vi kommer hjem også! Ungene venter på å få bruke maskina, så jeg får skrive videre en annen gang!