Tur til Zimbabwe og Botswana med farmor og farfar

1. april dro vi på sørlige-afrika rundreise(Zambia-Zimbabwe-Botswana-Zambia) med farmor og farfar. Vi ble plukket opp på Chanters lodge og kjørt til grensa til Zimbabwe. Etter sjekk av pass og visa møtte vi Sam, sjøføren som skulle være sammen med oss så lenge vi var i Zimbabwe.

Og med i velkomstkomiteen var selvfølgelig et kobbel med bavianer. De ble veldig nærgående og ville gjerne sjekke om vi hadde mat til overs. Det var bare å komme seg inn i bussen...

Turen til Sikumu tree lodge tok ca 3 timer. Mens vi andre nøyt utsikta; buktende terreng og en masse Baobab-trær, slo Eirunn og Viljar ihjel tida med sjakk på iPad'en.

 On the road again... til tider var likheten med nord-Sverige slående!

Veldig flotte hytter oppimellom trærne. Litt mindre sjarmerende at strøm og vann forsvant mellom 22-07. Vi måtte opp i bekmørtna å hjelpe en fortvilet Viljar som ikke fant doen.

Hytta, som vi ikke fikk lov å forlate etter at det var blitt mørkt. Dette er ordentlig Afrika...

Så var det ut på Safaritur i skumringa. Vi så en del dyr, men høydepunktet kom da vi støtte på en elefantfamilie inne i skogen. Temperaturen hadde sunket ganske mye (til ca 15 grader) og vegetasjonen var ikke ulik den norske. Dermed ble møtet med elefantgjengen som plutselig kom ruslende ut av skogen, ekstra spesielt.

Det ble veldig kaldt på slutten av game-drive'en(dette stedet har en kulderekord på -17, Trude eller ei!), så det var superdeilig å komme tilbake til lodgen til stort bål og varm middag.

Og da ungene fikk grille marshmallows var all kulde glemt!

Neste morgen var det ny game drive kl 0600! Kaldt før sola kom opp på himmelen men Ingfrid, Heidi og Farfar er ved godt mot!

Og da sjåføren disket opp med kaffe, te og kaker midt ute i villmarka, var alle fornøyde!

Det ble enda en safaritur på kvelden, og morgenen etter dro vi tilbake til byen Victoria Falls, på grensa til Zambia. Lodgens manager mente vi skulle ta et "lag-bilde" før vi dro, og slik ble det.

På veien til Victoria Falls stoppet vi på et sted(park og museum) som er en del av programmet African Dogs Conservation. African Dogs/Painted Dogs står i fare for å bli utryddet, og vi fikk se hvilke tiltak som nå gjøres for å sikre hundenes fremtid.

Så gikk turen tilbake til Victoria Falls, og nå fikk vi endelig sjansen til å se den berømte Mosi-oa-Tunya fra Zimbabwe-sida. Akkurat nå er fossen på sitt kraftigste, og regnfrakker virket dermed å være et fornuftig tiltak. Så feil kan man ta. Klissvåte ble vi, alle sammen. Omtrent som å stå i en dusj med fullt trykk.

Men vakkert var det. Helt utrolig! Og det var faktisk folk og bada på David Livingstone Island, rett ved kanten av stupet!

På kvelden var det stor buffet på hotellet med mye tradisjonell, god afrikansk mat. Også "grilled worms", da. Og velkomstdrink: mais-sprit blandet med syrnet melk....Etterpå var det topp underholdning med tromme- og dansegruppe som spilte og danset tradder fra de to største stammene Shona og Ndebele. Viljar fikk beskrevet sitt voksne liv av en spåmann; han skulle bli leder i et stort selskap, reise mye og få elleve barnebarn.

Etter forestillinga fikk gjestene prøve seg på jungeltrommene, og noen kom også ut på dansegulvet. Og andre ble bedt om å forlate dansegulvet...Eirunn fikk fort til på tromma!

Viljar, dypt konsentrert.

Ingfrid elsker å slå på tromma vi har hjemme, så dette var midt i blinken!

Neste morgen var det frokost på hotellet før vi dro videre til Botswana. Fantastisk utsikt fra frokostbordet! Kelnerne het forresten Honest, Million og Far. Vi klarte såvidt å la være å komme med gøyale ordspill.

Farmors bilde fra frokosten

Så kjørte vi til grensa, sa ha det til Sam, og ble plukket opp av en ny sjåfør. Deretter bar det rett til elva Chobe og elvesafari. Utrolig mye dyr! Fugler, krokodiller, zebra, bøffel, antiloper, elefanter. Flodhestene lå tett sammen og tok det helt med ro i solsteiken.

Den sindige guiden/kapteinen vår gikk helt opp i fistel da en hel flokk med sabel-antiloper plutselig kom joggende ut fra bushen. Visstnok et veldig uvanlig syn. Folk reiste seg og gikk framover for å se bedre og ta bilde, og dermed ble dette bildet så som så. Men det ER Sabelantiloper, altså. For å komme nærmere måtte vi kjøre slalom mellom flodhestene.

Sabelantiloper

Etter elvesafarien ble vi fraktet til "Elephant Valley", en camp som lå idyllisk til like ved et vannhull. Vi lå i såkalte luxury tents, med el og vann. God mat var det også!

Etter lunsj var det ny safari i Chobe nasjonalpark. Veldig mange elefanter! Viljar ser ut til å storkose seg.

En av elefantene hadde lagt seg nedpå litt. Først trodde vi den var død, men han bare tok seg en lur. Disse dyrene lar seg ikke affisere av bråkete 4x4 dieselmotorer eller menneskestemmer!

Puumba!

Charlie sjiraff og sjampanje-schøstrene 

Ingfrid fikk foto-ånden over seg igjen, og tok masse bilder på safarien. Her har hun fanget den gode stemninga på bakerste rad

Vi fikk strekke på beina nede ved elva, midt i parken. Det ble servert brus, øl, potetgull og tørka kjøtt. Etter safarien var det ny runde med mat foran vannhullet i Elephant Valley. Vi gikk tidlig til sengs, og neste morgen startet turen tilbake til Zambia.

Vel hjemme på Private Bag 1 lagde farmor Greta vafler. O lykke!