Først må vi få med at Viljar har vært flink gutt denne uka og lagd spagettimiddag! Her er han i full sving på kjøkkenet (rører i to gryter samtidig!).
Fredag 5. oktober var det duket for graduation ceremony på DALICE. Veldig mye ordning og styring på forhånd, graduation i Zambia er totalt forskjellig fra det vi er vant til fra Norge, Alle uteksaminerte studenter måtte betale for å få en graduation gown, men ikke alle fikk, dessverre. De hadde av en eller annen grunn bestilt for få. Her er imidlertid to stolte, nybakte lærere - med kappe.
Graduation er big business, utrolig mange (kvinnelige) selgere dukket plutselig opp. De solgte ferdig innpakkede gaver, mat og drikke. Og ungene er selvfølgelig alltid med. Legg merke til poden som har funnet deilig skygge under bordet (37 grader denne dagen).
Studentenes familier kom fra fjærn og nær, og kunne heldigvis sitte på stoler og under tak som var satt opp for anledningen. Det var på forhånd fryktet at noen skulle la seg lede inn i alkoholfristelse (det var ansatt to ekstra vakter), men dette så vi ingenting til.
DALICE-koret skulle selvfølgelig synge på den store dagen, og de hadde øvd og øvd og øvd. De var veldig spente, og det virket ikke som om all ventinga (programmet ble kraftig forsinket da en eller annen celeber gjest ikke dukket opp...) satte noen demper på humøret.
Mens vi ventet ble det spilt øredøvende afro-pop over anlegget. En av korgutta ville være med på moroa, og trommet friske, eggende rytmer til musikken. Nchimunya, studenten bak trommisen, ser ut til å kose seg. Nchimunya er lett å huske fordi han kan sopran, alt, tenor og basstemmen på alle sangene koret synger - og det er ikke få! Et sjeldent musikktalent, som for øvrig studerer matematikk og physical education.
Så ble det mer moro da tenoren Anton fant ut at han skulle briljere med god, gammeldags afrikansk hoftevrikking. Det ble hvin og applaus, og flere slang seg snart med i dansen. Han som kommer glidende inn fra venstre står alltid og danser når koret synger i chapel om morgenen.
Her kan man se at det har utartet seg! Ble rene dansegulvet! Men så kom musikken for innmarsjen for gjester og uteksaminerte studenter, og det måtte roes ned!
Her er lærere og gjester oppstilt rett før innmarsjen. Helt til venstre er matematikklærer Sibeso (som har studert i Norge i fire år og har unger som snakker bedre norsk en zambiske språk), så to ukjente, så Muleya som underviser i engelsk og zambian languages, så Sakavwipa. De grønne kappene kommer fra University of Zambia, Lusaka.
Jeg og Bornwell Havuluma (underviser i agricultural science) slår av en rolig prat om løst og fast mens vi venter på innmarsjen. Siden ingen klarer å uttale etternavnet mitt, har Bornwell sagt at det er helt ok for han at jeg bruker Havuluma. Veldig tøft navn, for det betyr nemlig løvebrøl! En annen kollega heter Ndlovu, som betyr "elefant" på Ndebele (en av de to store stammene i Zimbabwe).
Så startet endelig innmarsjen, og det var ikke akkurat det vi forbinder med innmarsj hjemmefra. Det var dansing og vrikking og hyling til afrikansk popmusikk, og samtidig hadde vi en speaker som skrek og skrek i mikrofonen om for en fantastisk dag det var, hvem som kom, at studentene hadde hatt en lang veg, at det hadde kostet blod, slit osv osv osv etc. Det var tydelig bestemt på forhånd at speakeren skulle snakke under HELE innmarsjen, og siden det varte og rakk, ble det rett og slett en del mainnskit.
Studentene hadde nå kommet til oppløpssida utdanningsmessig - og det skal sies at de ga alt på sin store dag! Denne dansen/marsjen varte og rakk, og de hadde store tunge kapper over finstasen - i 37 grader i skyggen! Må også legge til at det bare var første halvdel av den enorme rekka som fikk danset og vist seg fram. Etter det måtte de begynne å springe etter ordre fra speaker ("Hurry! Hurry! We are late!"), og da de kom fram til der de skulle sitte, var det mange som ikke fikk stol. Hvis vi har forstått det rett, har studenter her sine siste eksamener i desember, og må så vente til oktober før de får vitnemålet.
Så var det klart for underholdningsinnslag fra den nasjonale dansetroppen. Veldig moro, men en forferdelig behandlig av musikere og entertainere denne dagen. De fleste innslag ble avbrutt med "takk, takk, det er nok" fra speakeren. Grunnen var visstnok at de måtte skynde seg for å "ta igjen" tapt tid.
Når alle gjester og studenter var på plass, var det klart for nasjonalsangen! Alle måtte opp og stå, og koret med leder og dirigent Gordon i spissen, gjorde en glimrende innsats: "Stand and sing of Zambia, proud and free. Land of work and joy in unity. Victors in the struggle for the right, We've won freedom's fight. All one, strong and free!" Gåsehud!
Gjesteteltet. Her var det mange høytstående personer fra DALICE (bl. a. fungerende rektor Mr Simpasa og tidligere rektor Mdm Zulu), University of Zambia og Government. Tv og aviser var også til stede.
Vi ble stående bak gjesteteltet, hvor det både var skygge og utsikt. Og særdeles snille og hjelpsomme studenter kom snart med stoler til oss. Her er jeg med Mr Mumba. Mr Muleya til høyre for han. Man skjønner at Graduation i Zambia er stort: bak oss var det masse folk som sto tålmodig i timevis uten å verken ha god utsikt eller kunne høre hva talerne sa.
Tuliba wobi nkambo tulalima. Tuli bavwubi nkambo twabeleka. Twabeleka nkambo twabeleka. Tulibavwubi nkambo twabelekaka. We are hard workers. We are peace makers. We are refugee keepers. Zambia land of joy.
DALICE-koret hadde tre innslag og gjorde en glimrende innsats. Bare så synd de ble avbrutt før de var ferdige, fordi man lå etter "skjema". Utrolig at de som hadde ansvaret for gjennomføringa av seremonien har så lite respekt for sin egen fantastiske kultur!
Lørdag var
det karateturnering, og Viljar var spent! Oppvarming fra kl 08-09, så
var det oppstilling da Abdallah, sjefen for karateklubben Dento-Kahn i
Livingstone, kom.
Her er hele gjengen samlet. Her er alle som driver med karate i Livingstone-området + en gjeng fra Choma, en by 20 mil nordøst i landet.
Mens karategjengen sparket og slo, studerte Ingfrid et merkelig insekt. Tror det kalles for kneler. Den hoppet rett opp i ansiktet hennes, og hun ble ganske skremt.
Så dukket jammen den zambiske sportsministeren opp (han som er "godt i stand" i midten av bildet)! Han formante ydmykhet og disiplin, og at man ikke måtte finne på å bruke ferdighetene sine til å plage andre unødvendig. Så bladde han opp en sjekk på ca 25 000 kr, og karategutter og karatejenter kunne slippe jubelen løs.
Jeg og Ingfrid tok en pause fra slag, spark og hyl, og Ingfrid viste meg noen triks på trampolina.
Og jammen gikk ikke Viljar hen og vant begge disipliner i sin klasse (10-14 år)! Han hadde gledet seg til kata(?), men gruet seg til slossing. I finalen fikk han seg en skikkelig "lammer" av en indisk villbass, men etter å ha summet seg litt fortsatte han kampen. Her fra premieutdelinga.
Stolt Viljar med sine to diplomer! Karatetrener Vernon (blå jakke) i bakgrunnen.
Og dagen etter, søndag 7. oktober var det endelig klart for bading i Devil's Pool ved David Livingstone Island. Dette hadde vi gledet oss til helt siden vi kom hit til Livingstone. Oktober er den beste tida å gjøre dette på; det er veldig varmt(35-40 grader) og elva er rolig. Her ern glad og spent Eirunn i båten på veg ut til øya.
Et utedass var noe av det første vi støtte på da vi kom til David Livingstone Island. På skiltet står det "Loo with a view". Viljar måtte prøve, men synes det var litt ekkelt at de som sto på andre sida (Zimbabwe!) kanskje kunne se ham.
Så kom vi ut til kanten av stupet. Fantastisk utsikt, og vi kunne nå se Devil's Pool ca 100 m unna. Ungene gleder seg!
Noen steder er det fortsatt bra trykk på vannet. Gærne Heidi gikk veldig nært kanten, og skremte oss litt da hun ropte "jeg vil stupe!" Heldigvis hadde guiden kontroll og passet godt på!
Litt skummelt, ja, men som en brite vi møtte ti min før (han var på veg tilbake) sa: "Don't think mate, just jump!"
Og kjøyr! disse bildene taler for seg selv!
Det var en helt utrolig opplevelse! Etter en kort svømmetur tilbake til øya, fikk vi servert egg og bacon og kaffe og scones. Kom i prat med hyggelige folk i fra England, Sør-Afrika og Sverige! Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar