Tur til Zimbabwe med familien Gilbert

Jodie og Brychan organiserte tur for oss i Zimbabwe. Vi skulle kjoere egne biler, og da er det en del ting som maa fikses foerst (vi proevde jo litt halvhjerta da vi skulle til Botswana foerste gangen). Interpol clearance faas hos politiet, men foerst maatte jeg til RTSA for aa faa et brev som jeg maatte ta til det andre RTSAkontoret for at de skulle inspisere bilen. Dette fikk jeg gjort samme dag som vi kom hjem fra Botswana med svigers, torsdag foer paaske, uten mye plunder. Neste skritt var aa faa levert stemplede brev og andre papirer til politiet og fylle ut deres skjema. Da jeg kom til politistasjonen, holdt de paa aa stenge til lunsj, men jeg fikk skjemaet, og beskjed om aa komme tilbake tirsdag etter paaske. De sa at de regnet med at de ville klare aa faa alt ferdig til vi skulle dra torsdag morgen. Jeg var skeptisk, men det var ikke saa mye aa gjoere med det!

Paaskehelga var vi mye sammen med farmor og farfar (og utrolig mange andre!) som hadde flytta inn paa Zambezi Sun for aa luxe seg litt de siste dagene. Eirunn og Viljar fikk overnatte hver sin gang (Ingfrid trakk seg). Mandagen var det bryllup (se bryllupsblogg!), og tirsdag morgen dro jeg tilbake til politistasjonen. De tok imot papirene mine og sa at alt saa ut til aa vaere i orden, og at jeg kunne hente tillatelsen torsdag morgen. Ulp, tenkte jeg, men det var ikke saa mye aa gjoere med det heller. Onsdag sa vi hadet til farmor og farfar som skulle tilbake til Tromsoe. Det foeltes som om de akkurat hadde kommet, og alle syntes det var veldig trist at de skulle dra! Resten av dagen gikk med til aa skaffe ekstra forsikring til bilen, pakke og gjoere oss klare.

Torsdag morgen var vi rimelig spente! Saa spente at vi dro hjemmefra saa tidlig at vi rakk aa dra innom Auto world for aa kjoepe paabudte varseltrekanter og brannslukkingsapparat til bilen foer politistasjonen aapnet kl 09! Da jeg kom inn paa interpolkontoret, sa de:"Ah, here it is"! Saa kunne vi dra! Det var ikke koe engang!!! Vi skulle moete the Gilberts paa ZigZag kl 0930-0945, saa vi rakk til og med en kaffe! Det var nesten ikke til aa tro!

ZigZag foer avreise

Foer jeg skriver videre om turen, maa jeg fortelle om noe fryktelig som skjedde paa ZigZag for to dager siden. Jeg vet ikke saa mye om det enda, men i 20-tida kom det folk med skytevaapen. De skoeyt og drepte vakta og en ny italiensk helikopterpilot som skulle begynne aa jobbe i byen. En fransk turist fikk en kule i skulderen. Det er litt uklart om de ranet folk eller ikke. Alle er sjokkerte, og ingen har hoert om at noe lignende har skjedd i Livingstone foer. Det gaar rykter om at de var ute etter piloten, men jeg vet ikke om det stemmer. Det er det lille jeg vet, men det er ganske ille!

Her kan dere se mer: http://www.facebook.com/ZigZagZambia

Vel, tilbake til turen vaar! 

Gilberts kom litt foer 10, og saa kjoerte vi mot grensa (som er den brua vi ser naar vi ser paa fossen). Siden vi hadde ordnet forsikring paa forhaand og hadde alle papirer i orden, og vi kom foer alle turistene fra flyplassen (alle flyene lander mellom 12 og 14!), gikk det rimelig greit paa begge sider. Glade og fornoeyde med avreisen, spiste vi lunsj paa Chicken In i Victoria Falls (byen!) i Zimbabwe. 

Saa var vi on the road. Vi skull foelge same vein som vi hadde kjoert for under en uke siden med svigers, og saa var det bare aa ta av til hoeyre inn til Main Camp. Paa veien saa vi bavianer, esler, kuer, geiter, mange flotte baobabtraer og noen morsome skilt!

Se opp for elefanter!

Etter ca 2,5t og et lite bensinstopp i Hwange, var vi framme paa Main Camp. Der hadde de rota litt med bestillingen og romfordeling, men det ordnet seg, og vi fikk to leiligheter i en hytte til vaar familie, og Gilberts fikk omtrent det samme.

Et av soverommene

Et av badene. Det andre var lyseblaatt

Noen som vet hva dette er? Det tuslet rundt paa Main Camp!
Vi hadde ikke handlet noe saerlig, for det skulle vaere baade butikk og restaurant paa begge overnattingsstedene, og kokemuligheter i hyttene. Det var en butikk der, men utvalget var heller begrenset. Det ble til at vi spiste i restauranten. Maten var ok, men vi var egentlig ikke saa veldig sultne, saa det ble ikke spist saa mye. Alle var ganske troette og slitne, saa vi gjorde ikke noe mer den dagen.

Neste morgen var det en impalaflokk utenfor vinduet vaart! Hornene viser at det kun er hankjoenn i flokken. Det faar bare vaere en mann i dameflokken!

Impalaenes gutteklubb!

Ganske kjoelig, men veldig fint!

Jentene spiser frokost!

Etter frokost kom vi oss ganske kjapt av gaarde. Vi har hoert at det er lettest aa faa oeye paa dyr om morgenen og om kvelden, bortsett fra at om kvelden er det moerkt...

Eirunn har tatt bilde av et stort, flott Acaciatre som vi saa underveis

Det var to utsiktssteder underveis. Paa det foerste saa vi mange zebraer og giraffer, og vi saa et revelignende dyr (sjakal?) i det fjerne.

Paa utsiktsplattformen. Det blaaste kaldt!

Giraffene har en fantastisk drikkemetode!

Viljar og Ingfrid er ofte like opptatt av de bittesmaa dyrene!

Vi hadde regnet med ca to timers kjoering, men det var myyye mer! Veiene var ikke spesielt bra...;-) Men vi hadde broed, syltetoey og nutella i bilen, saa vi stoppet paa en picknicplass for aa spise lunsj.

Picknic i bushen

Vi hadde ett stopp til foer vi var framme, og der saa vi en haug med flodhester med skilpadder paa ryggen!

Snille hippos med skilpadder paa ryggen!

Her er en larve med langt haar! Bengt Larve!?

Saa var vi framme ved Simatella. Vi hadde ett hus, og the Gilberts hadde nabohuset. Utsikten var helt fantastisk!

Huset vaart

Utsikten fra huset

Da vi skulle gaa for aa handle, ble vi litt skuffa. De hadde masse cola, noen pakker vaniljekjeks, to pakker spaghetti og 5-6 bokser med tomatboenner! Vi gikk for aa sjekke restauranten.

En flott restaurant, men den hadde vaert stengt i 8 aar!

Utsikta var det ikke noe aa si paa!

Dette ble middagen vaar!

Etter "middag" slappet vi av og koste oss med utsikt og lek.

Ung baobab i solnedgang

Mens vi satt der og koste oss, hoerte Bengt at det rumlet i magen min, og spurte om jeg var mer sulten eller hadde troebbel med magen. Jeg svarte nei til begge deler, men etter en tur paa do, maatte jeg innse at jeg tok feil. Jeg begynte aa fryse, og hadde nok en del feber. Det neste doegnet gikk med til soving og dogaaing. Jeg foelte meg egentlig ikke saa veldig syk, tror feberen gikk ned ganske fort, bare utrulig troett og sliten. Neste dag dro Bengt og the Gilberts til Hwange, ca 1t kjoering for aa handle og fylle bensin. Jeg holdt paa med mitt, og ungene var naa der... Jeg saa Dragetreneren med dem, men sleit med aa holde meg vaaken:-) Ellers vet jeg ikke helt hva folk gjorde den dagen...

Neste morgen var jeg ihvertfall uthvilt! Bengt og jeg var ute og saa paa soloppgangen. Det var enda vakrere enn paa bildet!

Ung baobab i soloppgang

The Gilberts hadde veldig lyst til aa komme seg tilbake til sivilisasjonen, saa litt over 8 kjoerte vi. Vel tilbake i Victoria Falls, dro vi paa Mama Africa for aa spise lunsj. Der hadde de noe for enhver smak (jeg spiste til og med litt salat!), og mette og fornoeyde dro vi tilbake over brua og hjem.

Det var en morsom og anderledes tur, men det var litt ekstra godt aa komme hjem!

Tur til Zimbabwe og Botswana med farmor og farfar

1. april dro vi på sørlige-afrika rundreise(Zambia-Zimbabwe-Botswana-Zambia) med farmor og farfar. Vi ble plukket opp på Chanters lodge og kjørt til grensa til Zimbabwe. Etter sjekk av pass og visa møtte vi Sam, sjøføren som skulle være sammen med oss så lenge vi var i Zimbabwe.

Og med i velkomstkomiteen var selvfølgelig et kobbel med bavianer. De ble veldig nærgående og ville gjerne sjekke om vi hadde mat til overs. Det var bare å komme seg inn i bussen...

Turen til Sikumu tree lodge tok ca 3 timer. Mens vi andre nøyt utsikta; buktende terreng og en masse Baobab-trær, slo Eirunn og Viljar ihjel tida med sjakk på iPad'en.

 On the road again... til tider var likheten med nord-Sverige slående!

Veldig flotte hytter oppimellom trærne. Litt mindre sjarmerende at strøm og vann forsvant mellom 22-07. Vi måtte opp i bekmørtna å hjelpe en fortvilet Viljar som ikke fant doen.

Hytta, som vi ikke fikk lov å forlate etter at det var blitt mørkt. Dette er ordentlig Afrika...

Så var det ut på Safaritur i skumringa. Vi så en del dyr, men høydepunktet kom da vi støtte på en elefantfamilie inne i skogen. Temperaturen hadde sunket ganske mye (til ca 15 grader) og vegetasjonen var ikke ulik den norske. Dermed ble møtet med elefantgjengen som plutselig kom ruslende ut av skogen, ekstra spesielt.

Det ble veldig kaldt på slutten av game-drive'en(dette stedet har en kulderekord på -17, Trude eller ei!), så det var superdeilig å komme tilbake til lodgen til stort bål og varm middag.

Og da ungene fikk grille marshmallows var all kulde glemt!

Neste morgen var det ny game drive kl 0600! Kaldt før sola kom opp på himmelen men Ingfrid, Heidi og Farfar er ved godt mot!

Og da sjåføren disket opp med kaffe, te og kaker midt ute i villmarka, var alle fornøyde!

Det ble enda en safaritur på kvelden, og morgenen etter dro vi tilbake til byen Victoria Falls, på grensa til Zambia. Lodgens manager mente vi skulle ta et "lag-bilde" før vi dro, og slik ble det.

På veien til Victoria Falls stoppet vi på et sted(park og museum) som er en del av programmet African Dogs Conservation. African Dogs/Painted Dogs står i fare for å bli utryddet, og vi fikk se hvilke tiltak som nå gjøres for å sikre hundenes fremtid.

Så gikk turen tilbake til Victoria Falls, og nå fikk vi endelig sjansen til å se den berømte Mosi-oa-Tunya fra Zimbabwe-sida. Akkurat nå er fossen på sitt kraftigste, og regnfrakker virket dermed å være et fornuftig tiltak. Så feil kan man ta. Klissvåte ble vi, alle sammen. Omtrent som å stå i en dusj med fullt trykk.

Men vakkert var det. Helt utrolig! Og det var faktisk folk og bada på David Livingstone Island, rett ved kanten av stupet!

På kvelden var det stor buffet på hotellet med mye tradisjonell, god afrikansk mat. Også "grilled worms", da. Og velkomstdrink: mais-sprit blandet med syrnet melk....Etterpå var det topp underholdning med tromme- og dansegruppe som spilte og danset tradder fra de to største stammene Shona og Ndebele. Viljar fikk beskrevet sitt voksne liv av en spåmann; han skulle bli leder i et stort selskap, reise mye og få elleve barnebarn.

Etter forestillinga fikk gjestene prøve seg på jungeltrommene, og noen kom også ut på dansegulvet. Og andre ble bedt om å forlate dansegulvet...Eirunn fikk fort til på tromma!

Viljar, dypt konsentrert.

Ingfrid elsker å slå på tromma vi har hjemme, så dette var midt i blinken!

Neste morgen var det frokost på hotellet før vi dro videre til Botswana. Fantastisk utsikt fra frokostbordet! Kelnerne het forresten Honest, Million og Far. Vi klarte såvidt å la være å komme med gøyale ordspill.

Farmors bilde fra frokosten

Så kjørte vi til grensa, sa ha det til Sam, og ble plukket opp av en ny sjåfør. Deretter bar det rett til elva Chobe og elvesafari. Utrolig mye dyr! Fugler, krokodiller, zebra, bøffel, antiloper, elefanter. Flodhestene lå tett sammen og tok det helt med ro i solsteiken.

Den sindige guiden/kapteinen vår gikk helt opp i fistel da en hel flokk med sabel-antiloper plutselig kom joggende ut fra bushen. Visstnok et veldig uvanlig syn. Folk reiste seg og gikk framover for å se bedre og ta bilde, og dermed ble dette bildet så som så. Men det ER Sabelantiloper, altså. For å komme nærmere måtte vi kjøre slalom mellom flodhestene.

Sabelantiloper

Etter elvesafarien ble vi fraktet til "Elephant Valley", en camp som lå idyllisk til like ved et vannhull. Vi lå i såkalte luxury tents, med el og vann. God mat var det også!

Etter lunsj var det ny safari i Chobe nasjonalpark. Veldig mange elefanter! Viljar ser ut til å storkose seg.

En av elefantene hadde lagt seg nedpå litt. Først trodde vi den var død, men han bare tok seg en lur. Disse dyrene lar seg ikke affisere av bråkete 4x4 dieselmotorer eller menneskestemmer!

Puumba!

Charlie sjiraff og sjampanje-schøstrene 

Ingfrid fikk foto-ånden over seg igjen, og tok masse bilder på safarien. Her har hun fanget den gode stemninga på bakerste rad

Vi fikk strekke på beina nede ved elva, midt i parken. Det ble servert brus, øl, potetgull og tørka kjøtt. Etter safarien var det ny runde med mat foran vannhullet i Elephant Valley. Vi gikk tidlig til sengs, og neste morgen startet turen tilbake til Zambia.

Vel hjemme på Private Bag 1 lagde farmor Greta vafler. O lykke!