Bilder,- men det er tydelig at vi har vært her en stund...

Tenkte jeg skulle legge ut bilder fra de siste ukene, men det er jammen ikke så mange vi har tatt! 

Viljar sin ferdige Sfinx på utstilling på skolen

Pippa og Eirunn med de miljøvennlige byene sine

Jentene hadde besøk av Thale og Dahane. Pappaen deres er chef på  Royal Livingstone, så de er vant til et litt større basseng, men de hadde det gøy likevel!

Måtte bare ta bilde av toget som krysset veien foran oss her en dag...

5-årsdag for Josh! Gøy med søle!!!

På storbytur i Lusaka! Herrrlig!

Kjøpesenteret Manda Hill i Lusaka hadde en veldig søt barnedo. Lokket var formet som en frosk!

Sjakkspill med naboguttene!

Et bilde til fra sportsday!

Eirunn har funnet fram fela igjen!

Hun synes det er gøy. Zambiaflaggkjolen er sydd av en nabo. 

Sånn er utsikten fra trappa vår rett etter solnedgang.

Ingfrid og nabojenta lager kake!

Dette er en av sjiraffene vi så på vei til jentenes venninner, Thale og Dahane.

Kvinnedagen og sportsdagen

Kvinnedagsfeiringa startet 7.mars. Kl 11 skulle alle damene møtes forran DALICE for å rekke et båtcruise kl 12. Litt før 1130 dro vi, men kom ikke lenger enn Shoprite. Der skulle lunsjen kjøpes inn mens bussen vår dro for å hente noen damer på POs office (vet ikke hva det er...) 1245 var vi klare til å gå ombord i båten. Stemninga var på topp!

Det var synging og, dansing og skravling på uforståelige språk. Zambierne er ikke veldig flinke til å huske på å snakke engelsk når det er utlendinger til stede... Men så er jo ikke jeg den som drar i gang samtaler om løst og fast heller! Været var deilig med en liten bris til å kjøle oss ned. Sist jeg var på cruise, så vi maaange flodhester i tillegg til krokodille og elefanter. Det var mindre nå, men vi så et par hippos, en krokodille og noen sjiraffer. Må innrømme at jeg kjeda meg litt. Trøtt var jeg også. Lunsjen var chicken meal fra Hungry Lion, som er en burger kjede. Helt ok. Etter halvannen time var vi tilbake, men damene bestemte at vi hadde mer tid og penger å bruke opp, så da dro vi til krokodilleparken også. Jeg tror guiden syntes det var stas å ha så mange damer på besøk! 1630 var jeg hjemme igjen. Planen var å være hjemme 14-15... Vel, vel! Det var en fin dag!

På selve kvinnedagen var vi først i Chappel som vanlig. Alle damene stilte i nyyydelige antrekk, kjøpt inn av DALICE. Etterpå stod Miyanda klar med bussen, og så ble vi kjørt ned til byen. I byen var det masse folk, mest damer. Alle gruppene hadde ordnet seg like klær, og hadde faner og bannere. Etter at vi hadde venta en god stund, startet opptoget. Det varte kanskje ti minutter. Mange mannfolk ropte en masse, og damene fniste... hmmm...

Vel framme fant vi oss noen stoler bak DALICE-koret, som skulle synge på arrangementet på torget. Det var taler og underholdning, men jeg så ikke så mye, for jeg satt langt bak. Talene handlet mest om at det måtte bli slutt på vold mot kvinner og jenter. Helt ok, men det blei litt kjedelig i lengda...

DALICEkoret med blå skjorter

Da det nærmet seg lunsjtid, gikk vi damene i bussen. Jeg trodde vi skulle kjøre hjem, men vi fikk utdelt 50000 kw (ca 50kr) til å kjøpe lunsj! Så blei folk stående utenfor bussen og skravle uforståelig. Noen gikk på shoprite mens andre prøvde å finne ut når bussen skulle gå tilbake. Jeg ga opp, og ringte Bengt. Han kom og henta meg på shoprite, og så dro vi hjem. Bengt skulle rett på møte, men det blei utsatt til lørdag...

Virker jeg litt negativ? Blir litt lei av venting og uklare eller ingen beskjeder, men det var egentlig to fine dager:-)

Disse mannfolka spilte fotball mot studentene og vant på straffesparkkonkurranse!

9. mars var det sportsdag. Studentene var delt inn i hus som konkurerte med hverandre i fotball for menn, netball for menn og kvinner, volleyball for menn og kvinner og så tror jeg det var basketball. Den dagen var det også få og uklare beskjeder, men vi var ute hele dagen,( i varierende vær, men med nok sol til at jeg er ganske rød på nesa nå!) og folk koste seg.

Netball

I dag, lørdag, hadde vi mange planer. Først skulle Viljar og Eirunn på karate, men begge har sår under beina etter å ha løpt ute uten sko, så vi droppa det. Så skulle Bengt på møte kl 10, og Eirunn skulle møte ei venninne på Zigzag. Da vi var kommet forbi DALICE adm, der vi plukka opp Bengt som ikke skulle på møte før 14,  og var på vei ut på hovedveien, stoppa bilen. Den bare døde, og vi fikk ikke starta igjen. Mange kollegaer kom forbi og stoppet for å hjelpe, men ingenting funka. En av dem fikk tak i mekanikeren på Banda garage, som er rett her oppe, og han skulle komme. Vi ringte etter en drosje for at Eirunn skulle komme seg av gårde. Snille Lubasi drossesjåfør kom og hentet Eirunn og meg. Jeg hoppet av på Shoprite for å gjøre helgehandelen, mens Eirunn ble sluppet av på Zigzag. Da jeg ringte Bengt for å høre hvordan det gikk med bilen, hadde Mr Banda fremdeles ikke kommet, og Lubasi sa at han kunne skaffe en god mekaniker. Mens jeg handla, henta Lubasi en mekaniker fra byen, og kjørte han ut til Bengt på DALICE. Jeg møtte på Miyanda, sjåføren på DALICE, som hadde kjørt to av damene i adm på shopping for å skaffe drikke til møtet som skulle være seinere. Det blir MYE brus her! Jeg fikk sitte på med dem hjem, og da vi kom til DALICE hadde Lubasi og mekanikeren nettop kommet. Stakkars Viljar og Ingfrid holdt på å kjede seg i hjel og var glade for å komme hjem!
Klokka var blitt 13, og det var en time til jentene skulle på brudepikeøving hos Olive. De skal være brudepiker for noen vi ikke kjenner i begynnelsen av april. Olive skal være maid of honnor, og har ansvaret for the line up, som er prosesjonen som skal gå inn og ut sammen med brudeparet både i kirka og i mottagelsen etterpå. Her er det ikke snakk om å gå rolig inn og ut, -det skal danses! One, two, one, two, one, two, three, clapp, one, two, three, clapp, kick, kick osv. Jentene har fått seg hvite mini-brudekjoler, kjøpt inn i Lusaka. Vel, -da klokka begynte å nærme seg, ringte jeg Bengt igjen, og da hadde de akkurat fått start på bilen igjen. Det var et eller annet bånd som hadde hoppet av, og siden vi hadde prøvd å starte bilen mange ganger, var batteriet utlada, så Bengt måtte kjøre en tur for å lade det. Jeg ringte Olive og fikk utsatt øvelsen til 15. Eirunn ble kjørt hjem av snille foreldre, og Bengt kom hjem akkurat i tide til å spurte ned på møtet kl 14. Rett før vi skulle dra på øvinga, sprang Viljar barbeint på en skarp stein. Han hadde gjort det samme dagen før, og hadde nå sår både på hælen og forran på foten. Det måtte renses og plastres. Eirunn klaget også over vondt under tåa, og det viste seg at hun hadde en kjempestor vannblemme der! Aner ikke hvordan hun har fått den. Glovarm stein? Vi tok på gnagsårplaster, men det hjalp ikke noe særlig.
15 min over 15 kom vi til Olive og beklaget at vi var seine. Hun bare lo, -ingen andre hadde kommet enda! Bengt sendte melding om at møtet endelig var i gang, en time og ti minutter forsinka! Vi fikk saft og satt og skravla en stund, men så bestemte vi oss for å bare begynne å øve litt. Vi husket trinnene fra forrige øving. De andre ungene kom, og guttene hadde ikke gjort det før, så vi lærte dem trinnene. De er til sammen fire jenter og to gutter. I tillegg er det 8 ungdommer som skal danse mer avansert. Guttene lærte fort og det tok ikke lang tid før vi syntes det gikk ganske bra. Instruktøren kom 1715!!! Etter litt mer prat og litt mer øving, dro vi. Vi var skikkelig sultne, så vi dro innom Olgas for å ta med oss pizza hjem. Da vi kom hjem, fant vi Kelvin i hagen. Han jobber masse! I Lusaka hadde vi kjøpt flere nye filmer, og vi bestemte oss for å se Oliver. Vi blei ganske overraska da det viste seg at den hadde norsk tale! Jubelen stod i taket! Så kom Bengt også hjem, og vi hadde skikkelig lørdagskveld med pizza, film (på en liten PC, men likevel!) og godteri. Kelvin fikk også litt pizza før han dro. Han visste ikke hva det var...:-)

Arbeidsuke og kirkehelg!

Arbeidsdagene her er ofte uforutsigbare og preget av mye venting. Forrige uke hadde jeg planer om å få øvd litt hver dag og jeg ville begynne på rapporten som skal leveres før 1.mars. Jeg lagde meg til og med en timeplan! Det blei ingen øving, og ingen skriving.

Ettermiddagene blei brukt til leksegjøring! Siste uka i februar er det vinterferie på Acacia, og iløpet av den uka er det world book day (eller noe), så den skal feires siste skoledag. Dagen før, torsdag, skal det være et spell-a-thon, som er en svær spelling test. Ungene skal skaffe sponsorer (foreldre)som skal sponse en sum per ord de staver rett. Pengene skal gå til å kjøpe nye bøker til biblioteket. Prøv det på en skole i norge!
I tillegg hadde Viljar i oppgave å lage en modell av en sfinx, og Eirunn skulle lage en modell av en hel miljøvennlig by! Det blei mye trolldeig og maling, men resultatene blei veldig bra!

Eirunns by klar til levering

Viljars sfinx under utforming! Ferdig malt versjon dukker opp etterhvert

Etter lunsj var det på tide å hente jentene på skolen. Viljar har sjakk på tirsdager og er ferdig en time seinere. Han var forresten på sjakk igjen i går, og han rykker stadig oppover på "lista". Neste gang må han spille mot han som leder! Han gleder seg, selv om han er rimelig sikker på å tape. Det er visst ingen som slår sjakkmesteren.

Det var den arbeidsdagen! -ikke helt, da. Vi har åpen datalab på tirsdager og torsdager om kvelden, og det føles ganske meningsfullt. Studentene har veldig mange oppgaver som skal leveres denne terminen, og de fleste må skrives på data og printes. Veldig få har egne maskiner, så datalabben er alltid full. Det hjelper ikke at halvparten av maskinene ikke funker... Av og til kan vi til og med hjelpe dem med ting!

Onsdag ble en møtedag. Mye gikk med til å høre om en workshop som har vært i Lusaka. Mange gode ideer, men så var det å ta det videre derfra... Vi hadde et møte med Patrick der vi diskuterte hva vi kan gjøre med ICT. Vi, eller mest Bengt, har blitt ICT-lærere for preschoolgjengen, og vi fant ut at vi skal lage en preschool-blogg i tillegg til å lære dem å bruke mail, face book, you tube, og nettet generelt. Så håper vi at vi kan utvide til koret, og at det skal bli populært, og at andre lærere hiver seg med og vil lage blogger til sine klasser/avdelinger. DALICE har også en hjemmeside som virkelig trenger oppdatering, men da må vi lære litt om det  først.. .www.dalicepreschoollivingstone.blogspot.com

Torsdag hadde vi en avtale med rektoren på Nansanzu skolen, trodde vi.... Vi fikk ihvertfall snakket litt med Trine og Britannia om hvordan de hadde det, og så gikk vel stort sett den arbeidsdagen også...

Fredag var en bra dag! Vi hadde en ny avtale med rektoren på Nansanzu, og denne gangen gikk det fint. Han var veldig fornøyd med studentene som hadde vært i lærerpraksis, og håpet at samarbeidet ville fortsette. Trine var ikke helt i form, og vi var litt redde for at det kunne være malaria, så vi sendte henne til den legen Viljar hadde vært hos tidligere. Det var ikke malaria, men en mageinfeksjon! Hun fikk MASSE medisiner, selvfølgelg. Siden Trine snart skulle hjem, og hun var i rimelig ok form, dro hele familien sammen med dem ut på Zambezi Sun for å spise buffet om kvelden. Det var bra, som vanlig!

Helgen var fyllt med nye opplevelser igjen! Likando sin mamma og vår kollega, mrs Sitali, hadde invitert oss med i kirka (New Apostolic) både lørdag og søndag. Lørdag, etter karatetrening og vaffelspising, var vi i en ganske stor kirke nede i byen, og det viste seg at det skulle være en slags generalprøve/opptak før en stor konsert de skal ha 3.mars i forbindelse med besøk fra Tyskland. Det var overveldende på mange måter! Først sang barnekoret, som vi syntes var digert. De sang ganske fint også, og 4 små barn var solister. Rørende!
Så spilte orkesteret.... hm... Men de har faktisk et slags orkester med fioliner, bratsjer, celli, klarinetter, trompeter, tuba og kanskje noen fler. Hvor mange kirker i norge har det? Men det var ikke spesielt fint. Voksenkoret var utrulig svært! 200 stk? Lyden var øredøvende, og orkesteret drukna fullstendig (heldigvis!). Absolutt alle så kjempeengasjerte ut, og det kunne høres også! Jeg må si jeg likte best lyden av bassgruppa...!;-) Jeg tok visst ikke noe bilde, bare video, men jeg får nok sjansen en annen gang. Jeg er blitt innvitert til å være med å spille...:-/  Seansen varte i minst to timer uten pause, så både vi voksne og ungene var ganske klare for å komme oss ut etterhvert.
Søndagen var vi i en litt mindre kirke, men samme menighet, ikke så langt unna DALICE. Der var det også voksenkor, barnekor og orkester (samme som dagen før?), men ikke fullt så mange korister. Vi traff på mange kjente fra DALICE, men også Olive og Joy, og noen av lærerstudentene fra Trondheim.

Her er voksenkoret. Likando var med!

Her er orkesteret, ledet av Mr Oscar som også er musikklæreren på Acacia!

Det var både nattverd og barnedåp, så det tok et par timer igjen. Ungene begynte å bli lei, så vi lagde kryssord på programmet!

På veien hjem dro vi innom butikken til Olive. Viljar skulle få seg ny skjorte!

Begge var veldig fornøyde! Joy blei med oss hjem en tur, og jammen kom noen nabounger på besøk også!

De er sønn, datter og nevø av en kollega som alltid hilser på oss med navnene våre, men som vi aldri husker hva heter...

De dro igjen etter en stund, og så kom Mr Samwinga sine unger på besøk. Han er Viljar sin lærer på skolen, og han har en gutt i Viljar sin klasse, en i Eirunn sin klasse og ei jente som er litt yngre enn Ingfrid.

Guttene fikk med seg Bengt!

Jentene ser på film

Så var helgen over, og alle var enige om at det hadde vært en fin helg!

Må bare legge ved noen bilder til:

Banantreet i hagen vår!

Naboens nattblomstrende kaktus!

Ingfrid i kobra

Eirunn i bru, sidelengs...

Bilder fra midten av januar og beg av februar

Vi har fått en venn som heter Olive, som har en datter som heter Joy(8 år). Her fra Olives klesbutikk på Dambwa North Marked. Ungene fikk veske og puter, og spesielt Ingfrid var superfornøyd med sin røde hjertepute.

Eirunns bursdag på golfklubben ble veldig koselig, selv om det ikke kom særlig mange pga at det fortsatt var jule/sommerferie fra skolen. Rektor Brychan Gilbert på Acaciaskolen kom med kone og tre barn, og imponerte stort da han under vill lek i bassenget ropte "Jai ær en hai!"

Mange, mange nye (for oss) planter, insekter og dyr her i Zambia. Disse to lot kake være kake og koste seg med hverandre under Eirunns bursdagsparty.

Her har hushjelpa Margaret laget fisk, grønnsaker og Nshima (maismelstappe) til lunsj! Margaret har valgt å si opp hos sin andre arbeidsgiver (som er vår kollega og nabo...) og har begynt å komme til oss hver dag nå. 

Trine og Britannia har kommet den lange veien fra lærerskolen i Tromsø for å ha praksis i Livingstone. To kjempehyggelige jenter og flinke lærerstudenter! Viljar, Eirunn og Ingfrid synes det er helt fantastisk å treffe nordmenn i afrika!

Den 21.januar dro vi med Stine, Francesco, Britannia og Trine til Victoria Falls/Mosi-oa-Tunia, og det var en særdeles fuktig opplevelse! På denne tiden av året er det et vanvittig trykk i fossen. Dette var det eneste bildet jeg fikk tatt før jeg måtte putte kameraet oppi sekk med regntrekk.

Her leker ungene Harry Potter med tante Stine. Potter har vært enormt populært i familien lenge nå, og i det siste har ungene trent mye på våder som "Lamstivogsløvus" , "Eksplosio", "Parero" og "Exitarmus", bare for å nevne noen.

 Dakkal kamelonen...den sto sikkert helt stille og gikk i ett med bakken da vi kom kjørende (vi har hatt flere nesten-uhell med kameloner før), men taktikken funket ikke denne gangen. Oppdaget den skvisa stakkaren rett utenfor porten hjemme.

Trine og Britannia har sin praksis på Nansanzu School i Livingstone. Her fra klasserommet til 8 kl. hvor Britannia underviste i engelsk. Vi fikk mange blikk fra elevene, og fikk høre ordet "Muzungu"(= Hviting) flere ganger.

På Heidi sin bursdag (legg merke til Heidis ny-y-ydelige smykke) besøkte vi krokodilleparken i Livingstone sammen med Olive og Joy. Stor stas! Særlig da alle ungene fikk holde en krokodillebaby. Stakkars tante Stine og Francesco måtte holde seg på Jollyboys Lodge pga magesjau.

Dagen før Stine og Francesco dro, var vi på sightseeing rundt i Livingstoneområdet. Vi bare måtte stoppe ved dette praktfulle Baobaob-treet, sikkert minst 1000 år gammelt. Verdens eldste Baobab-tre er i Sør-Afrika og er ca 6000 år...

Mens Francesco dro for å utforske termittuer, luxet vi andre oss med Sunset Cruise på Zambezi. Flott, utsikt, god mat, masse flodhester, en krokodille og vakker solnedgang. En fin avslutning på Stines og Francescos opphold. Trist da de dro!

 Viljar, Eirunn og Ingfrid har begynt med karate på skolen, og de elsker det! Høy stemning da Viljar fikk utdelt karatedrakten sin! Karatetreneren vil gjerne at ungene skal komme å trene på lørdager kl 09 også, og de vil de selvfølgelig gjerne alle tre! Sukk...

Tre tøffe gutter drepte en ganske stor slange ca 100 m fra huset vårt i forrige uke! De var veldig stolte av seg selv, og de hadde de jo forsåvidt all grunn til!