Flyttedag lillejulaften og julaften på Tongabezi

Flyttedag på lille julaften og julaften på Tongabezi

Vi hadde hørt at for å ta bilen med til Botswana, måtte vi ha med noen papirer fra politiet. Lille julaften dro vi til politistasjonen, men da vi kom dit, var det selvfølgelig lunsjpause. Vi måtte handle litt, og dro på shoprite i mellomtida. Da vi kom tilbake var det en del kø, så jeg sendte Bengt og ungene til golfklubben, som er like ved, for at de skulle slippe ventinga. Da det ble min tur, fikk jeg først beskjed om at det egentlig var stengt, og så fikk jeg beskjed om at jeg måtte ha et papir fra RTSA, som er noe tilsvarende biltilsynet/statens vegvesen. Jeg skulle få lov å komme tilbake samme dag hvis jeg var rask.  Bengt hadde tatt bilen, og de hadde nettopp bestilt seg lunsj, så jeg la i veg til fots. Det var varmt og lenger enn jeg trodde, og da jeg kom fram, hadde de ikke nett, så de kunne ikke få tak i dokumentet jeg trengte. Det var det! Jeg trasket ned igjen til golfklubben, rimelig svett og lei. Etter en herlig, kald Sprite, dro vi opp til huset for å pakke. Vi hadde brukt over tre timer av flyttedagen på ingenting.

Pakking og flytting gikk greit, og vi kom oss av gårde før det blei mørkt. Bengt blei igjen for å vaske. Det var ganske fort gjort, og da ungene var i seng, avsluttet vi dagen med gin tonic i huset vårt!

Julaften morgen gjorde jeg et nytt forsøk på å få tak i papirene fra politiet. RTSA var åpent, men det viste seg at kopien av papirene på bilen som jeg hadde med, ikke var bra nok. Det måtte være originalpapirene. De trodde dessuten at politiet var stengt. Jeg ga opp og dro hjem. Vi hadde hørt at det går busser, og at det er mulig å ta taxi.

Vi pakket en koffert med litt klær, badetøy og gaver, og kjørte til Tongabezi. Vi voksne var ganske spent, og ungene sang julesanger i bilen. Stemningen var på topp!

Da vi kom fram, fikk vi beskjed om å bare la all bagasje bli ved bilen. Den ville vi finne igjen i hytta vår. Vi gikk ned til resepsjonen, og fikk velkomstdrinker mens vi sjekket inn. Han som skulle være vår kontaktperson under oppholdet kom for å vise oss hyttene og informere om måltider og aktiviteter. 

Hyttene var utrolig flotte, og lå ved siden av hverandre. En skulle være til ungene, og en til de voksne. Av aktiviteter bestemte vi oss for å bli med på sunset river cruise på ettermiddagen og game park drive neste morgen.

Så var det på tide med en dukkert i et nyyydelig basseng med ganske “friskt” vann. Igjen ble vi servert drinker, og vi nøt drikke, sol, basseng og fantastisk utsikt over Zambezi river med flodhester og rare fugler.

Kokken kom for å spørre hva ungene ville ha til lunsj. De voksnes meny var allerede bestemt, men vi måtte se etter om det var noe vi ikke tålte! Det ble dekket på eget bord til oss på brygga, og lunsjen var aldeles fortreffelig både for barn og voksne. Ingen av oss savnet julegrøten akkurat der og da!

Etter mer bading og kosing ble det servert te, og så var det klart for sunset cruise. I tillegg til oss var det et par fra Lusaka og båtføreren. Alle fikk vester på og klatret om bord i en trebåt med påhengsmotor. Ungene syntes den var altfor liten med tanke på alle krokodillene og flodhestene… Det tok ikke lang tid før de kjedet seg. Båten kjørte sakte for de voksne ville se på trær, planter, fugler og hus. Ungene ville kjøre fort! Spenningen steg heldigvis etter en stund da vi fikk se en flodhest! Like etter så vi en krokodille på land. 

Vi kjørte helt inntil, for den lå og sov, og rørte seg ikke. Det var litt rart å være så nær en krokodille! Ikke lenge etter at vi kjørte fra krokodilla, kom vi over en hel flokk med flodhester! Jeg vet ikke hvor mange de var, men det var mange! –og de lå ikke stille! Veldig stilig, men litt skummelt også.  Akkurat idet sola var på vei ned, gikk vi i land på ei øy uti elva. Der ventet noen på oss med flere drinker og nøtter. Øya bestod mest av lys, finkorna sand og busker og gress. Sanda ga fra seg en helt spesiell knirkelyd når vi tråkka på den, nesten som veldig kald snø! Litt julestemning!

Mens vi gjorde oss klare til middag, blei det helt mørkt. Vi forstod at noe var på gang da vi hørte afrikanske trommer og sang, så vi fikk opp farta og kom oss bort til spiseområdet. Der var festen i gang med bål, musikk og dans. Veldig morsomt! Da vi hadde danset fra oss, fikk vi beskjed om å sette oss, og så skulle de vise oss noe. De ansatte på Tongabezi hadde øvd inn flere små scener som skulle vise noe om deres kultur. Det var litt vanskelig å forstå, men noe handlet om respekt for de eldre, noe om å ta seg av gravide og nybakte mødre, og noe handlet om forhandlinger mellom to familier når en gutt og ei jente skulle gifte seg. Vi var 24 gjester på lodgen, så alt var veldig intimt og koselig. Jeg tror maks antall gjester er 28, så det er et lite sted.

Så var det på tide med julemiddag. Vi fikk en etasje av en slags hytte på brygga nesten uten vegger, helt for oss selv. Til forrett fikk vi brokkolisuppe. Særlig Viljar var veldig fornøyd, og fortalte servitøren at suppa var nesten like god som den faren hans lager! Ingfrid hadde fått nok, og sovna på fanget mitt. Hun våknet ikke igjen før neste morgen! Til hovedrett fikk ungene kylling (etter eget ønske), og Bengt og jeg fikk røkt svinekam med masse godt tilbehør. Bra julemiddag! Neste overraskelse kom før desserten: fire mannfolk kom inn til oss og begynte å synge firstemt! Det var litt flaut og veldig morsomt;-) Desserten var det vel egentlig bare Bengt som likte (noe puddinggreier), men vi var stappmette uansett.

Etter en liten runde med gaveutdeling til de våkne ungene i “voksenhytta”, tok Bengt med seg Viljar og Eirunn til “barnehytta”. Vi fant ut at det var den beste fordelinga. Med en sovende Ingfrid i senga og uten tv, bok og strikketøy, sovna jeg ganske fort. Noen få timer seinere våkna jeg igjen av et skikkelig tordenvær! Det blåste sånn at gardinene stod rett inn, for det var ingen glass i vinduene, bare myggnetting. Alt som stod i nærheten ble vått, og vifta holdt på å velte. Det var noen voldsomme smell, og det lynte i et sett. Det bekymret meg litt at ungene hadde tatt med seg lommelykta som skulle vær ved siden av senga mi i tilfelle strømbrudd, og jeg kunne ikke la være å tenke på det båtføreren sa om at sist da det var flom, stod vannet en meter opp inni hyttene! Ingen problem for krokodiller og flodhester å komme seg inn da! Det ble ingen flom, og etter en stund roet både jeg og stormen seg.

Vi hadde bestilt vekking til klokka 7 for å rekke game driven. Vekkinga kom i form av et kor som stod utenfor døra med sang og trommer! De hadde også med seg gaver til alle sammen, -fine trefigurer, pent pakket inn i stoff. For et sted!

Etter en super frokost på brygga (en ape hoppet forresten opp på bordet vårt og stjal alt sukkeret da vi skulle hente oss frukt!), var vi klare for game drive. Parken vi skulle i ligger mellom Acacia skolen og Tongabezi, så den er veldig nært hjemme. Ute i parken klatret vi opp i en safaribil med tak, men uten vegger. Vi så maaaaange impalaer, giraffer, sebraer, flotte fugler og bøfler. Da vi nærmet oss slutten på turen, fikk vi beskjed om at hvis vi ville se neshorn, måtte vi gå ut av bilen, og det måtte vi ikke nevne for kontoret på Tongabezi! Vi ville jo se neshorn, så en mann med gevær kom og fulgte oss. Det var ikke langt å gå, og vi kom ganske nært! 

Det var slutten på Tongabezioppholdet. Vi kjørte hjem, og begynte å glede oss til å dra til Botswana og Chobe neste dag.