Noen episoder fra de siste dagene, -og adressa vår!

Hvis dere vil sende kort til oss her:

-er dette adressa: David Livingstone College of Education
                           Private Bag 1
                           Livingstone
                           Zambia


De siste dagene har vi ikke gjort noen store utflukter. Likevel har vi opplevd ett og annet verdt å skrive om! 

Vi skulle besøke en kollega, Barbara, som bor 4-5 hus bortenfor oss. Hun og familien holder på å bygge et annet hus lenger unna, der faktisk hushjelpa vår, Margareth, bor mens de bygger... Bengt sendte en melding for å finne ut når de ventet oss, og like etter ringte hun tilbake og sa at vi skulle hive familien i bilen og komme med en gang. Vi stussa litt... Skulle vi til det nye huset? Bodde de ikke der vi trodde? Vi begynte å gå, men blei så usikre at vi måtte ringe en gang til. Det var altså rett, -vi skulle bare 4-5 hus bort i gata...

Samme dagen fortalte Bengt at han hadde observert gymlæreren i bil på vei hjemmefra til jobb. Maks 5min å gå! -men man blir jo svett her bare man rører seg ut av stolen, så det er kanskje ikke så rart at de som kan foretrekker bilen...

Barbara og jeg!

En gang Bengt og jeg satt i bilen og ventet på grønt lys i lyskrysset (det er bare ett!), kom en lastebil opp ved siden av oss med mange syngende damer på lasteplanet. De sang firstemt og ganske bra! Bengt og jeg smilte og hilste, men det var uvanlig vanskelig å få kontakt. Da de kjørte litt før oss, så jeg at damene satt rundt en kiste! Smilet stivna litt på oss da...

På teabreak her om dagen, ble det anonsert at det skulle holdes fest samme kveld. Alle måtte komme, og helst med partner. Den ekte...!!! Poenget var at alle skulle få vite hvem alle var, så det ikke ble så pinlig å møtes på Shoprite. Festen skulle begynne kl 18, men folk protesterte og sa at da kommer ikke festen i gang før 20. Kl 19 SHARP ble bestemt. 

Vi hadde allerede en middagsavtale den dagen med Mr Gilbert(rektor på Acaciaskolen) og familien, men bestemte oss for å prøve å få det til. Snille Likando troppet opp som barnevakt rett før 19, og Bengt stressa meg maks for at vi skulle rekke det. Det gjorde vi! 

Da vi kom ned til festplassen litt før 1930, var det stilt opp mange stoler på rekke og rad, og det var fyr på grillen, men det var bare 3-4 mennesker der. Vi fikk beskjed om at det var best å sette seg, ellers ville vi bli helt utslitt. 

Det ble mer og mer aktivitet rundt oss, og ca 2030 ble det ønsket velkommen. Rad for rad kunne vi gå og forsyne oss med drikke. ENDELIG! Vi var skikkelig tørste etter grillmaten hos Gilbert family, og svette i rumpa av å sitte på plaststoler i varmen. Ikke bare i rumpa, forresten, det var en veeeeldig varm dag!

Jeg hadde på meg penkjolen min, som er veldig anvendelig, men som jeg tror jeg kommer til å bli litt lei av etterhvert... De andre damene kom i alt fra silkegallakjoler til olabukse og t-skjorte. Mennene kom også i veldig varierende utstyr, noen i afrikanske "kjoler", men påfallende mange i aaaaaltfor store dresser!?!?

Rektor og hennes man

Rektor og hennes mann var først på dansegulvet. Damene lager en helt spesiell ropelyd når noe er bra eller gøy, og dette var gøy! Etterpå var det viserektor og hans kone som måtte til pers. 

Viserektor og hans kone

Manfolkene her danser forbløffende likt sånn som pappa danser når han skal være morsom! 2-3 til hev seg med i dansen, men så var det på tide med mat. Vi stilte oss i kø og fikk utdelt rått kjøtt, -kylling, pølse og t-bone, og så skulle vi selv legge det på grillen. Bengt og jeg var egentlig ganske mette og trøtte, så etter en liten stund ruslet vi hjemover.

Her venter Bengt o Mrs Mumba på at maten skal bli ferdig

For et par dager siden la Bengt ut  joggetur en tidlig morgen. Han la turen til hovedveien, for der er det ikke fullt så mange som skal skravle og bli venner. Han slapp likevel ikke helt unna, -en fyr som skulle på jobb og hadde dårlig tid, slo følge et stykke! Ifølge Bengt hadde han antagelig dårlig tid ofte, for han var i fantastisk form og jogget uanstrengt mens Bengt hadde puls på 170...

I dag har vi fått gjort noe! -men det meste av det vi skulle gjøre, fikk vi ikke gjort. Vi har fått ommøblert hjemme sånn at jentene har fått skuffer til klærne sine, Viljar har fått bord til soldatene sine og Bengt og jeg kan se TV om kvelden uten å vekke noen:-)

Jenterommet!

I tillegg hadde vi tenkt å betale husleie på "accounts" her på DALICE og veiavgift på RTSA. Første gang hos accounts fikk vi vite at hun som visste hvor mye vi skulle betale ville komme seinere. Andre gang sov de(det var midt i lunsjen, så det burde vi skjønt!), og tredje gang viste det seg at hun som skulle vite det, ikke var helt sikker. Vi prøver igjen i morgen.

Bengt var på RTSA for fjerde gang i dag. Systemet var vært nede i flere dager, og kontoret har vært stengt. I dag var det åpent, og Bengt fikk komme inn og snakke med noen. Alle papirer var i orden, og han fikk beskjed om at det ville koste 400000 (400kr). Bengt fant fram pengene, men nei, han fikk ikke betale, for systemet var nede... Vi prøver igjen i morgen!


Må bare vise dette skiltet som står forran hovedinngangen til skolen. Les nøye!

Bildet er litt på skeiva fordi jeg lot som om jeg tok bilde av noe annet...

Ungene var fornøyde med dagen i dag. De fikk være hos vennene sine i "gamlehuset" og bade og leke hele formiddagen, de fikk svinekoteletter og ris med soyasaus til middag, og de fikk skype med familien Haugseth Moe, og mormor og morfar! 

Jeg må bare nevne til slutt at til tross for mye rart, mange rare systemer og rare tanker om ting, har vi møtt mange hyggelige og imøtekommende kollegaer som virker flinke og fornuftige, og som gjerne vil ha oss med på å jobbe for forandringer der det trengs! Mer om det en annen dag!