Disse er det ganske mange av, men det er vi bare glade for, for de "tar seg av" andre husdyr som ikke er like søte...
torsdag 8. desember 2011
Bilder fra første uke i Zambia
Da prøver jeg for n'te gang å laste opp bilder. Har ikke vært supergodt nett her nede. Here goes:
onsdag 7. desember 2011
Møte med Zambisk trafikkpoliti
Vi måtte rett og slett bli med på politistasjonen!!!
Om morgenen fikk vi igjen skyss med vår snille "vertsfamilie", men da vi var fremme på skolen, oppdaget vi at Viljar sin skolesekk ikke var med i bilen! Vi bestemte oss for å gå til DALICE for å låne Tove sin bil sånn at vi kunne hente den ganske kjapt. Det var i orden, og vi la i vei! Noen hundre meter borti veien var det en politikontroll, og jeg rakk akkurat å tenke "oj, Bengt har ikke med lappen, og vi har ikke med noen papirer på bilen"! Jeg var ganske rolig da vi ble stoppet likevel, for Tove hadde sagt at det var faktisk ikke helt nødvendig å ha med lappen, man kan bare komme og vise den innen 24t. Politidama var ikke enig! Vi fikk tak i Tove og Patrick (vår kontakt), men politidama ville ikke gi seg, hoppa inn i bilen og sa vi måtte kjøre til politistasjonen og at vennen vår kunne møte oss der. Stakkars Bengt kjørte med politidama baki, og vel framme måtte vi bare vente etter å ha oppgitt noen personopplysninger. Ingen behandlet oss spesielt dårlig eller noe, men det var ikke spesielt hyggelig heller! Etter få minutter dukket det opp en bil, tydelig merket med DALICE, og inni satt en sjåfør, Patrick og Madam Zulu!!! Utrulig flaut!!! De gikk inn på kontoret og kom ut igjen ganske fort. Vi ble kjørt hjem for å hente førerkortet, og da vi kom tilbake med pass, førerkort og internasjonalt førerkort, var alle på stasjonen veldig hyggelige og kameratslige! Puh! Vi lar nok ikke lappen ligge hjemme flere ganger!
Resten avbdagen har det heldigvis vært lite dramatikk. Bengt og jegg rakk til og med en kaffe på kafé mens ungene var på skolen!
I ettermiddag har bengt vært med ungene mens jeg har vært på workshop på et hotell i byen. Tove presenterte en del av det hun har holdt på med her, og vi hadde noen diskusjoner om hva som kan gjøres for å forbedre IKT-tilbudet på skolen. Det var veldig fint å få høre litt mer om hva hun har gjort, men nesten enda mer interressant å få meg seg reaksjonene og diskusjonene. Etterpå var det forfriskninger og snack. Gratis, god rødvin...:-) Synes det var litt vittig at de siste mannfolka som satt igjen syntes det var helt greit å si til betjeninga at de skulle ha med seg resten av ølla som var bestilt, og som var betalt for, hjem! De spurte ikke, akkurat...!
Ellers har jeg fått vite at hvis vi skal gå ut og spise god, Zambisk mat, så må vi gå på den Indiske restauranten...
Om morgenen fikk vi igjen skyss med vår snille "vertsfamilie", men da vi var fremme på skolen, oppdaget vi at Viljar sin skolesekk ikke var med i bilen! Vi bestemte oss for å gå til DALICE for å låne Tove sin bil sånn at vi kunne hente den ganske kjapt. Det var i orden, og vi la i vei! Noen hundre meter borti veien var det en politikontroll, og jeg rakk akkurat å tenke "oj, Bengt har ikke med lappen, og vi har ikke med noen papirer på bilen"! Jeg var ganske rolig da vi ble stoppet likevel, for Tove hadde sagt at det var faktisk ikke helt nødvendig å ha med lappen, man kan bare komme og vise den innen 24t. Politidama var ikke enig! Vi fikk tak i Tove og Patrick (vår kontakt), men politidama ville ikke gi seg, hoppa inn i bilen og sa vi måtte kjøre til politistasjonen og at vennen vår kunne møte oss der. Stakkars Bengt kjørte med politidama baki, og vel framme måtte vi bare vente etter å ha oppgitt noen personopplysninger. Ingen behandlet oss spesielt dårlig eller noe, men det var ikke spesielt hyggelig heller! Etter få minutter dukket det opp en bil, tydelig merket med DALICE, og inni satt en sjåfør, Patrick og Madam Zulu!!! Utrulig flaut!!! De gikk inn på kontoret og kom ut igjen ganske fort. Vi ble kjørt hjem for å hente førerkortet, og da vi kom tilbake med pass, førerkort og internasjonalt førerkort, var alle på stasjonen veldig hyggelige og kameratslige! Puh! Vi lar nok ikke lappen ligge hjemme flere ganger!
Resten avbdagen har det heldigvis vært lite dramatikk. Bengt og jegg rakk til og med en kaffe på kafé mens ungene var på skolen!
I ettermiddag har bengt vært med ungene mens jeg har vært på workshop på et hotell i byen. Tove presenterte en del av det hun har holdt på med her, og vi hadde noen diskusjoner om hva som kan gjøres for å forbedre IKT-tilbudet på skolen. Det var veldig fint å få høre litt mer om hva hun har gjort, men nesten enda mer interressant å få meg seg reaksjonene og diskusjonene. Etterpå var det forfriskninger og snack. Gratis, god rødvin...:-) Synes det var litt vittig at de siste mannfolka som satt igjen syntes det var helt greit å si til betjeninga at de skulle ha med seg resten av ølla som var bestilt, og som var betalt for, hjem! De spurte ikke, akkurat...!
Ellers har jeg fått vite at hvis vi skal gå ut og spise god, Zambisk mat, så må vi gå på den Indiske restauranten...
Skolestart for små og store 5.-6. Des
Vi stod opp før hanen gol (bokstavelig talt, -den gol som en gal mens vi spiste frokost!), og alle, særlig Ingfrid, var veldig klare til å komme avgårde. Jentene hadde fått låne "skorts", som er en del av skoleuniformen, -en slags shorts med skjørt forran, og vi skulle få sitte på til skolen med Sarah, Pippa og Emily.
Skolen ble bygget iløpet av fjoråret, og består av to bygninger av mur i vinkel som danner et slags rektangel til sammen, med en stor plass i midten og passasje i to hjørner. Tomta ligger helt ut mot bushen på den ene siden, og grenser mot DALICE, der Bengt og jeg skal jobbe, på den andre siden. På vei ut kjørte vi forbi DALICE, og kunne se at store deler av muren der var ødelagt. Elefanter...!!!
Alle skal helst være på skolen 0745, kl 0800 setter trommene igang, og alle elevene skal stille opp utenfor klasserommene sine. Ingfrid er i en klasse med til sammen ni barn, og de kalles reception class. De er godt i gang med å lære småbokstaver og tall, de blir lest for, synger og øver på et skuespill om st Nicholas +++ ingfrid syntes at "samlinga" varte fryktelig lenge...;-)Læreren er en dame fra Zambia som jeg ikke husker hva heter akkurat nå, men hun virker flink og inspirerende. 1-2, 3-4 og 5-6 klasse deler klasserom. Eirunn går i 3. og Viljar i 6. I matte, gym og musikk klarer de seg fint begge to, selv om jeg tror den nye klassen til Eirunn ligger litt foran den gamle i matte. I engelsk og andre "lesefag" strever de selvfølgelig litt med språket.Eirunn får visst god hjelp av Pippa, som sitter ved siden av henne i klassen og viser henne hva og hvor hun skal skrive. Viljar kan jo litt mer engelsk, men jeg forstår godt at det er vanskelig å følge med på forelesninger om "evaporation"... De er alle ved godt mot, de har mange å leke med i pausene, og gleder seg til neste skoledag:-)
Bengt og jeg var på "jobb" for første gang i dag. Hver dag er det "teabreak", som er et møte der man drikker the og spiser litt, og der diverse tema blir tatt opp. Idag handlet det, såvidt jeg kunne forstå, om 3.klassinger som var ferdig på skolen, men ikke ville flytte ut av studenthyblene, om hvordan retting av eksamen skal organiseres og lønnes, presentasjon av de "nye"(oss!) og om lærernes kosthold og helse!!! Rektor, madam Zulu, var meget bekymret for sukkerinntaket til flere av lærerne, og følte seg litt medskyldig i at de kanskje blir syke og får en tidlig død fordi det er hun som bestemmer at det skal kjøpes inn sukker til å ha
i theen!
Etterpå hadde vi møte med rektor. Hun virker som en bra og fleksibel dame. Jeg tror nok vi skal klare å finne oss til rette etterhvert, og til dere som kommer på besøk, -det er visst ikke noe problem å få fri noen dager for å ta dere med på tur:-)
I dag var også dagen da Bengt skulle prøve seg på venstrekjøring for første gang! Da han hadde starta bilen og skulle til å sette igang, ringte telefonen hans. Det var triste nyheter. Mormoren hans, og ungenes olde Martha, døde i morges. Hun var 95 år gammel, og veldig klar for å forlate denne verden, men det er jo likevel veldig trist for de som blir igjen. Vi fikk heldigvis tatt farvel før vi dro. Hun vil bli savnet!
Bengt var tøff, og satte seg tilbake bak rattet! -og det gikk helt strålende! Han kjørte hverken i grøfta eller på feil side av veien! Det er vel snart min tur...:-/
Nå er klokka over ti, og det er på tide å slukke lyset! Vi er over på African time!
Skolen ble bygget iløpet av fjoråret, og består av to bygninger av mur i vinkel som danner et slags rektangel til sammen, med en stor plass i midten og passasje i to hjørner. Tomta ligger helt ut mot bushen på den ene siden, og grenser mot DALICE, der Bengt og jeg skal jobbe, på den andre siden. På vei ut kjørte vi forbi DALICE, og kunne se at store deler av muren der var ødelagt. Elefanter...!!!
Alle skal helst være på skolen 0745, kl 0800 setter trommene igang, og alle elevene skal stille opp utenfor klasserommene sine. Ingfrid er i en klasse med til sammen ni barn, og de kalles reception class. De er godt i gang med å lære småbokstaver og tall, de blir lest for, synger og øver på et skuespill om st Nicholas +++ ingfrid syntes at "samlinga" varte fryktelig lenge...;-)Læreren er en dame fra Zambia som jeg ikke husker hva heter akkurat nå, men hun virker flink og inspirerende. 1-2, 3-4 og 5-6 klasse deler klasserom. Eirunn går i 3. og Viljar i 6. I matte, gym og musikk klarer de seg fint begge to, selv om jeg tror den nye klassen til Eirunn ligger litt foran den gamle i matte. I engelsk og andre "lesefag" strever de selvfølgelig litt med språket.Eirunn får visst god hjelp av Pippa, som sitter ved siden av henne i klassen og viser henne hva og hvor hun skal skrive. Viljar kan jo litt mer engelsk, men jeg forstår godt at det er vanskelig å følge med på forelesninger om "evaporation"... De er alle ved godt mot, de har mange å leke med i pausene, og gleder seg til neste skoledag:-)
Bengt og jeg var på "jobb" for første gang i dag. Hver dag er det "teabreak", som er et møte der man drikker the og spiser litt, og der diverse tema blir tatt opp. Idag handlet det, såvidt jeg kunne forstå, om 3.klassinger som var ferdig på skolen, men ikke ville flytte ut av studenthyblene, om hvordan retting av eksamen skal organiseres og lønnes, presentasjon av de "nye"(oss!) og om lærernes kosthold og helse!!! Rektor, madam Zulu, var meget bekymret for sukkerinntaket til flere av lærerne, og følte seg litt medskyldig i at de kanskje blir syke og får en tidlig død fordi det er hun som bestemmer at det skal kjøpes inn sukker til å ha
i theen!
Etterpå hadde vi møte med rektor. Hun virker som en bra og fleksibel dame. Jeg tror nok vi skal klare å finne oss til rette etterhvert, og til dere som kommer på besøk, -det er visst ikke noe problem å få fri noen dager for å ta dere med på tur:-)
I dag var også dagen da Bengt skulle prøve seg på venstrekjøring for første gang! Da han hadde starta bilen og skulle til å sette igang, ringte telefonen hans. Det var triste nyheter. Mormoren hans, og ungenes olde Martha, døde i morges. Hun var 95 år gammel, og veldig klar for å forlate denne verden, men det er jo likevel veldig trist for de som blir igjen. Vi fikk heldigvis tatt farvel før vi dro. Hun vil bli savnet!
Bengt var tøff, og satte seg tilbake bak rattet! -og det gikk helt strålende! Han kjørte hverken i grøfta eller på feil side av veien! Det er vel snart min tur...:-/
Nå er klokka over ti, og det er på tide å slukke lyset! Vi er over på African time!
tirsdag 6. desember 2011
Første "utflukt" nesten aleine
Søndagen blei ikke helt som planlagt. Bengt var ikke helt i form, så vi holdt oss stort sett rundt huset. Ungene var strålende fornøyde med det! De lekte med jentene i det andre huset, badet masse og så Alice i eventyrland med sin mor midt på dagen!
Etterhvert kom vi på at vi måtte ha både middagsmat og nistemat til neste dag! Bengt var ikke veldig klar for bytur, så jeg tok med meg Ingfrid som moralsk støtte, og gikk ut på veien for å finne en taxi som kunne ta oss til "shoprite", som er den store butikken. Det er når jeg går langs veiene her at jeg tenker mest på at jeg er i Afrika! Minimalt med asfalt og mye rød og ofte våt sand. Søppel ligger strødd mange steder, men likevel lukter det ofte ganske godt! Det må være de fantastiske, kjempestore trærne med masse blomster på! De minner litt om noen busker vi ser mye av i Frankrike med røde eller orange blomster og noen slags belger som henger ned, bare at disse altså er kjempestore, og belgene ser ut som sabelslirer eller noe:-)Zambierne er veldig hyggelige, men de er ikke vant til å se "muzungus"(hvite) gående langs veien! De hilser, peker og ler, men ikke på en kjip måte, bare litt rar... Litt som vi opplevde da vi var i Kina med orkesteret, faktisk, bare at her kommer de av og til bort for å slå følge og ta en prat! Vi slapp heldigvis å gå langt i varmen, og taxisjåføren tok oss dit
vi ville.
Middag var greit å få tak i, men skolemat...??? De har lite brød her, men jeg kjøpte noe
ganske hardt, loffaktig, litt honning og bringebærsyltetøy. Frukt er det heldigvis mye av:-)
Osten er ganske dyr og ikke særlig god, og kjøttpålegg...ikke så fristende med tanke på alle
strømbruddene. Ellers ble det, overraskende nok, en helt vanlig handletur, så jeg var ganske fornøyd da vi kom hjem og alt hadde gått greit:-)
Etterhvert kom vi på at vi måtte ha både middagsmat og nistemat til neste dag! Bengt var ikke veldig klar for bytur, så jeg tok med meg Ingfrid som moralsk støtte, og gikk ut på veien for å finne en taxi som kunne ta oss til "shoprite", som er den store butikken. Det er når jeg går langs veiene her at jeg tenker mest på at jeg er i Afrika! Minimalt med asfalt og mye rød og ofte våt sand. Søppel ligger strødd mange steder, men likevel lukter det ofte ganske godt! Det må være de fantastiske, kjempestore trærne med masse blomster på! De minner litt om noen busker vi ser mye av i Frankrike med røde eller orange blomster og noen slags belger som henger ned, bare at disse altså er kjempestore, og belgene ser ut som sabelslirer eller noe:-)Zambierne er veldig hyggelige, men de er ikke vant til å se "muzungus"(hvite) gående langs veien! De hilser, peker og ler, men ikke på en kjip måte, bare litt rar... Litt som vi opplevde da vi var i Kina med orkesteret, faktisk, bare at her kommer de av og til bort for å slå følge og ta en prat! Vi slapp heldigvis å gå langt i varmen, og taxisjåføren tok oss dit
vi ville.
Middag var greit å få tak i, men skolemat...??? De har lite brød her, men jeg kjøpte noe
ganske hardt, loffaktig, litt honning og bringebærsyltetøy. Frukt er det heldigvis mye av:-)
Osten er ganske dyr og ikke særlig god, og kjøttpålegg...ikke så fristende med tanke på alle
strømbruddene. Ellers ble det, overraskende nok, en helt vanlig handletur, så jeg var ganske fornøyd da vi kom hjem og alt hadde gått greit:-)
1.-3. Desember
Avreise og ankomst
Klokka 1015 letta flyet fra Tromsø, og vi kunne se ned på byen for siste gang på ett år, lykkelige for at vi faktisk klarte å komme oss avgårde! Stakkars Jan og Greta ( Bengt sine foreldre) har nok brukt ganske mye tid på å rydde opp etter oss! Det så rimelig bomba ut hos dem...:-/
Etter nesten to timer til Oslo, fire og en halv time på Gardermoen, ca to timer til Frankfurt og et par timer der, var vi klare til å gå inn på det store flyet til Sør-Afrika. Ungene (og Bengt) var veldig imponerte over størrelsen, tv-skjermene med mange filmer, utdeling av sokker og toilettsaker og gratis mat og drikke! Det ble likevel en lang natt med lite søvn, og vi var glade for å lande neste morgen i Johannesburg. Flyplassen der var ganske stor og moderne med mange fine butikker, og vi holdt nesten på å miste neste fly fordi vi(jentene!) var i butikker og ikke helt hadde fått med oss at vi måtte stille klokka en time fram! Vi hadde fått høre at flyet til Zambia kom til å være trangt, fullt og humpete, men det var ihvertfall ikke noe værre enn et vanlig SAS eller Norwegian - fly i Norge! -og i tillegg var maten gratis:-)
Endelig kom vi under skydekket og kunne se utover det flate landskapet med Zambezi river og Victoria Falls. Ganske stor forskjell fra Norge og Tromsø! -men veldig fint! Ifølge YR, skulle det være 25-28 grader her, men det var 32 grader da vi kom, og det steg en del utover dagen... Puh! Vi kom fort og greit igjennom passkontrollen (var forberedt på at det kunne ta en time!), fikk hentet alle de fem stooore koffertene, og ble møtt av Tove som avslutter sin utveksling nå og Patrick som er leder for The international commite. De hadde med seg lærerskolens buss og sjåfør og kjørte oss til huset i hagen der vi skal bo de første 2-3 ukene.
Veien var humpete og bussen var skranglete, men vi var ved godt mot og spente på å se det lille huset. -Og huset var lite! To små soverom, et lite bad med dusj og badekar, lite kjøkken og lita stue. Ingen klesskap eller knagger, men noen hyller til klær og ting. Vi var strålende fornøyde! Sarah, mor i det store huset, tok imot oss sammen med tre hunder, tre høner og en hane, og litt seinere fikk vi møte mannen hennes og de to døtrene pippa (7) og Emily(10). Jentene går på samme skole som våre unger skal gå på, og det var god kontakt fra første stund, språkutfordringer til tross!
Etter noen runder i bassenget og litt rydding ble vi henta av minibussen igjen, men nå var 4-5 av våre kommende kollegaer også med. Vi kjørte ut til et hotell med restaurant ved elva, -"Waterfront". Stedet var veldig idyllisk, og vi fikk se apekatter som hold til i trærne i området. Litt spesielt å se de store strømgjerdene som var satt opp som beskyttelse mot krokodiller og flodhester... Den dyreste retten kosta under 70kr, men så var maten også litt gatekjøkkenaktig;-)
Mens vi spiste, bygget det seg opp ganske mørke skyer, og akkurat da vi skulle kjøre hjem, brøt tordenværet ut for fullt! Det regnet til tider VELDIG, og det blåste en del også. Pangstart på oppholdet!
På veien hjem var vi innom det store supermarkedet. Det var ikke ekstremt billig, men det var bra utvalg og lett å finne ting vi hadde lyst på. Vet ikke helt om jeg er letta eller skuffa over at de hadde masse "vanlig" godteri og sjokolade... Og vin:-)
Neste morgen var det fint vær igjen, og etter en liten runde med tv (satelittv her i det lille huset!) og frokost, hoppet ungene i bassenget igjen. I ti-tida ble vi plukket opp av Tove og kjørt til Acaciaskolen sitt loppemarked! Sarah og familien solgte noen slags tepper, gamle videoer og bøker. Noen solgte også klær, møbler og leker. Bengt gjorde et kupp og kjøpte tre bøker for til sammen 15 kr! Etter en liten titt der (og noen veldig gode grillpølser!) dro vi videre for å se på huset vi skal overta når Tove drar. Det er kanskje litt større enn det vi har nå, med tre soverom, men det er ikke dusj, mindre kjøkken og ikke basseng... Men gangavstand til Acaciaskolen! Og så er det veldig koselig med bananpalme og papayatre:-)
Etter noen timer "hjemme" igjen kom Tove med bilen og hentet oss, og da hadde hun lasagne i ovnen til hele gjengen! Vi satt utenfor huset og koste oss og spiste, og etter en stund fikk vi underholdning i form av musikk fra The Chappel, som ligger like nedenfor huset. Trommer og korsang, litt afrikanskgospelaktig... Jeg synes det var eksotisk og stas!
Etterhvert ble vi, og særlig ungene, trøtte, og Tove ringte en superhyggelig taxidriver som kjørte oss trygt hjem. Ungene sovnet på rekordfart, og nå sitter jeg her med et glass rødvin og gleder meg til i morgen!
Heidi
Klokka 1015 letta flyet fra Tromsø, og vi kunne se ned på byen for siste gang på ett år, lykkelige for at vi faktisk klarte å komme oss avgårde! Stakkars Jan og Greta ( Bengt sine foreldre) har nok brukt ganske mye tid på å rydde opp etter oss! Det så rimelig bomba ut hos dem...:-/
Etter nesten to timer til Oslo, fire og en halv time på Gardermoen, ca to timer til Frankfurt og et par timer der, var vi klare til å gå inn på det store flyet til Sør-Afrika. Ungene (og Bengt) var veldig imponerte over størrelsen, tv-skjermene med mange filmer, utdeling av sokker og toilettsaker og gratis mat og drikke! Det ble likevel en lang natt med lite søvn, og vi var glade for å lande neste morgen i Johannesburg. Flyplassen der var ganske stor og moderne med mange fine butikker, og vi holdt nesten på å miste neste fly fordi vi(jentene!) var i butikker og ikke helt hadde fått med oss at vi måtte stille klokka en time fram! Vi hadde fått høre at flyet til Zambia kom til å være trangt, fullt og humpete, men det var ihvertfall ikke noe værre enn et vanlig SAS eller Norwegian - fly i Norge! -og i tillegg var maten gratis:-)
Endelig kom vi under skydekket og kunne se utover det flate landskapet med Zambezi river og Victoria Falls. Ganske stor forskjell fra Norge og Tromsø! -men veldig fint! Ifølge YR, skulle det være 25-28 grader her, men det var 32 grader da vi kom, og det steg en del utover dagen... Puh! Vi kom fort og greit igjennom passkontrollen (var forberedt på at det kunne ta en time!), fikk hentet alle de fem stooore koffertene, og ble møtt av Tove som avslutter sin utveksling nå og Patrick som er leder for The international commite. De hadde med seg lærerskolens buss og sjåfør og kjørte oss til huset i hagen der vi skal bo de første 2-3 ukene.
Veien var humpete og bussen var skranglete, men vi var ved godt mot og spente på å se det lille huset. -Og huset var lite! To små soverom, et lite bad med dusj og badekar, lite kjøkken og lita stue. Ingen klesskap eller knagger, men noen hyller til klær og ting. Vi var strålende fornøyde! Sarah, mor i det store huset, tok imot oss sammen med tre hunder, tre høner og en hane, og litt seinere fikk vi møte mannen hennes og de to døtrene pippa (7) og Emily(10). Jentene går på samme skole som våre unger skal gå på, og det var god kontakt fra første stund, språkutfordringer til tross!
Etter noen runder i bassenget og litt rydding ble vi henta av minibussen igjen, men nå var 4-5 av våre kommende kollegaer også med. Vi kjørte ut til et hotell med restaurant ved elva, -"Waterfront". Stedet var veldig idyllisk, og vi fikk se apekatter som hold til i trærne i området. Litt spesielt å se de store strømgjerdene som var satt opp som beskyttelse mot krokodiller og flodhester... Den dyreste retten kosta under 70kr, men så var maten også litt gatekjøkkenaktig;-)
Mens vi spiste, bygget det seg opp ganske mørke skyer, og akkurat da vi skulle kjøre hjem, brøt tordenværet ut for fullt! Det regnet til tider VELDIG, og det blåste en del også. Pangstart på oppholdet!
På veien hjem var vi innom det store supermarkedet. Det var ikke ekstremt billig, men det var bra utvalg og lett å finne ting vi hadde lyst på. Vet ikke helt om jeg er letta eller skuffa over at de hadde masse "vanlig" godteri og sjokolade... Og vin:-)
Neste morgen var det fint vær igjen, og etter en liten runde med tv (satelittv her i det lille huset!) og frokost, hoppet ungene i bassenget igjen. I ti-tida ble vi plukket opp av Tove og kjørt til Acaciaskolen sitt loppemarked! Sarah og familien solgte noen slags tepper, gamle videoer og bøker. Noen solgte også klær, møbler og leker. Bengt gjorde et kupp og kjøpte tre bøker for til sammen 15 kr! Etter en liten titt der (og noen veldig gode grillpølser!) dro vi videre for å se på huset vi skal overta når Tove drar. Det er kanskje litt større enn det vi har nå, med tre soverom, men det er ikke dusj, mindre kjøkken og ikke basseng... Men gangavstand til Acaciaskolen! Og så er det veldig koselig med bananpalme og papayatre:-)
Etter noen timer "hjemme" igjen kom Tove med bilen og hentet oss, og da hadde hun lasagne i ovnen til hele gjengen! Vi satt utenfor huset og koste oss og spiste, og etter en stund fikk vi underholdning i form av musikk fra The Chappel, som ligger like nedenfor huset. Trommer og korsang, litt afrikanskgospelaktig... Jeg synes det var eksotisk og stas!
Etterhvert ble vi, og særlig ungene, trøtte, og Tove ringte en superhyggelig taxidriver som kjørte oss trygt hjem. Ungene sovnet på rekordfart, og nå sitter jeg her med et glass rødvin og gleder meg til i morgen!
Heidi
fredag 25. november 2011
Kjære kollegaer!
For en dag!
Først konsert med "Råbratsj", TKOs fantastiske bratsjgruppe, og så nyyyydelig lønsjfest på jobb! Masse god, hjemmelaget mat, vin, og overveldende gaver til meg:-)Tuuuusen takk, alle sammen!!! Det føles veldig bra å vite at jeg har dere å komme tilbake til!
Som om ikke det var nok, lå det en stor pose twist og et hyggelig kort fra tante Marianne i postkassa da jeg kom hjem!
Jeg tar fatt på helgas rydding og vasking med godt humør:-)
Først konsert med "Råbratsj", TKOs fantastiske bratsjgruppe, og så nyyyydelig lønsjfest på jobb! Masse god, hjemmelaget mat, vin, og overveldende gaver til meg:-)Tuuuusen takk, alle sammen!!! Det føles veldig bra å vite at jeg har dere å komme tilbake til!
Som om ikke det var nok, lå det en stor pose twist og et hyggelig kort fra tante Marianne i postkassa da jeg kom hjem!
Jeg tar fatt på helgas rydding og vasking med godt humør:-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)