Margareth, Likando og Kelvin

Margaret, Likando og Kelvin

Disse tre personen jobber i og rundt huset vårt.

Margaret er i slutten av 40-åra. Hun var gift med en mann i 10 år, men da hun ikke fikk barn, bestemte familien hans at hun måtte dumpes. De hadde hatt et godt liv og bra med penger, men Margaret mistet alt. Uten utdanning og barn, og godt voksen, er det ikke mange muligheter i dette landet. Nå forsørger hun også 8 foreldreløse barn/ungdommer(de yngste er tvillingguttene på 10) som hun er tante til. De bor sammen med foreldrene hennes nord i landet. Arbeidsuka hennes har til nå vært to dager med vask av klær og hus hos Tove og fire dager med det samme hos nabo og kollega Edith. For det har hun tjent 400 000 kwacha pr mnd, dvs litt over 400 kr. Det er vanlig lønn for hushjelp.

Tove har fortalt at Margaret gjør en veldig god jobb og er til å stole på. Vi hadde derfor håpet å få ha henne tre dager. Ungene er nemlig ferdige på skolen kl 14 eller 15, og vi skal egentlig være på jobb helt til 17. To dager i uka har Tove hatt åpen datalab på kvelden, så vi tenkte at vi kunne fortsette med det, og dermed forsvare at en av oss gikk tidlig hjem de to dagene. Problemet var bare at Edith hadde Margaret først, og egentlig hadde lyst til å beholde henne eller evt gi henne enda mer jobb. Margaret  vil jobbe mest mulig hos oss, for da får hun antagelig mer betalt for mindre jobb, og det vanker muligens noen bonuser (utslitte klær, matrester, gamle ting som ikke blir brukt…), men vi vil jo ikke bli uvenner med en nabo og kollega! Margareth begynte faktisk å gråte en gang vi snakket om disse tingene. Hun vil så gjerne ha tid til å lære seg å sy! Da ville hun kunne tjene litt ekstra penger. Tove sine foreldre har gitt henne penger til en halv symaskin, og en skredder i nærheten har sagt at hun kan komme og lære, men hun jobber jo seks dager i uka! Jeg tror målet er å kunne skaffe seg et eget sted å bo.

Jeg snakket med Edith om at vi gjerne ville ha Margaret tre dager, og hun sa at hun skulle tenke på det. Hun hadde nemlig “mistet” den forrige hushjelpa til en annen FK-deltaker…

Mens hun tenkte, kom jeg i prat med en annen kollega,- Grace! Jeg fortalte om vårt problem med ungene, og hun sa at hun hadde både en niese og en datter som kunne trenge noe å gjøre et år. De var 17 og 18 år gamle. Grace sin mann døde for en del år siden, så hun er alene med sine fire barn og niesen. Hun lovte å snakke med jentene og ta kontakt med meg i løpet av et par dager. Dagen etter var jeg ikke på tea break, men etter to dager kom Grace til meg på tea break og sa hun hadde gode nyheter! Datteren hennes, Likando, ville gjerne ta jobben. Likando er nettop ferdig med videregående, men må vente et år før hun kan komme inn på college. Hun vil gjerne bli advokat, og venter spent på resultatene fra eksamen! Vi fikk møte henne samme dag, og hun virket veldig søt og hyggelig. Ungene likte henne også med en gang. Vi avtalte at hun skal komme tre dager, men at hun ikke trenger å komme veldig tidlig siden hun må bli til 17. Foreløpig har hun passet ungene to ganger, og de sier det er veldig gøy, bortsett fra at hun vasker opp og koster gulvet veldig myeJ

Tilbake til Margareth. Edith var ferdig å tenke, og sa at vi kunne få ha henne tre dager. Jeg sa at vi kunne fortsette som før, så da ble det sånn. Da vi bodde i hagen til familien Weeks, fikk vi levere klesvasken til et vaskeri som en av de ansatte der eide. Det var utrolig deilig å få klærne tilbake reine, strøkne og bretta, så vi spurte om det var mulig å fortsette med det. For 20 000 kwacha pr store dunk med klær(20kr) kunne vi det! Det betyr at Margaret ikke trenger å bruke tid på klærne våre, og så ivrig som Likando er etter å vaske og ordne, trenger vi ikke Margareth to fulle dager. Jeg sa til henne at hun kan komme en dag der hun kanskje må bli til 17 noen ganger, men den andre dagen kan hun gå til lunsj eller kanskje ta fri. Vi snakket også om at hun ikke burde jobbe lørdager hos Edith, men det er visst litt vanskelig både for Margareth og for oss å ta det opp. Jeg tror likevel Margareth var litt lysere til sinns da hun gikk den dagen.

Seinere har jeg fått høre fra Edith at moren til Margaret er blitt syk, og at hun måtte dra nordover. Jeg håper alt er bra med dem, og at det ikke betyr mer trøbbel for Margareth!

Kelvin jobber i hagen. Vi har en ganske stor hage med en liten maisåker, bananpalmer, litt basilikum og masse blomster og busker. Kelvin studerer på DALICE og har jordbruk som studieretning. Han kommer fra en fattig landsby utenfor Livingstone. Etter å ha møtt oss en gang, husket han navnet på alle ungene! Tove har hjulpet han med litt skolepenger i tillegg til å gi han jobb. Så lite lønn som han får for jobben, så synes jeg det er greit å fortsette med det. Han er innom her nesten hver dag og vanner, raker , luker og ordner, og for det er lønna 170 000 kwacha pr mnd. Vi tenker å kanskje justere den litt opp…

For noen dager siden spurte han forsiktig om jeg kanskje synes det var en god ide å plante tomater! Det syntes jeg, og spurte om det var mer vi kunne plante. Han hadde mange forslag, bla a vannmelon, broccoli, gulrøtter, “anything”! Så gøy!

Vi kommer til å betale ca 800 000 kwacha (900kr) for klesvask, husvask, barnepass, litt matlaging og handling og hagearbeid pr mnd, fordelt på tre personer og et vaskeri. Det føles ganske sprøtt. Vi får se om det er noen annen måte vi kan hjelpe dem litt på, sånn som Tove har gjort.

Begynner å forstå at vi er i Afrika!

Pappa spurte meg på telefonen en gang ganske rett etter at vi hadde kommet hit om det var veldig anderledes og fremmed her. Jeg svarte noe sånt som at det var det egentlig ikke, og at det minnet litt om Frankrike. Vel, -det er mer likt Provence om sommeren enn Tromsø om vinteren! Temperaturen er ganske lik, og når det regner, regner det litt på samme måte, men der stopper vel egentlig likheten.

Jeg har kjørt forbi markene ved skolen her mange ganger og sett folkene som jobber der med unger på ryggen og rumpa i været, men det er bare nå i det siste at det har gitt meg en oj-dette-er-Afrika-følelse! Det har vel vært litt uvirkelig med alle flodhestene, krokodillene og giraffene, og dagliglivet har ikke blitt dagligliv enda. Jordhusene med stråtak har jeg sett mange ganger på TV. Det går sakte opp for meg at det ikke er "på lat", som ungene ville sagt. Etter hvert som vi kommer mer inn i livet her, blir alt mer kjent og mer fremmed samtidig, -eller, -vi oppdager mer og mer hvor forskjellig ting faktisk er...?

Nå når jeg skriver dette, sitter jeg på et hotelrom i Lusaka. Vi måtte ta buss i nesten 6t for å komme hit, og regner med å måtte bli 2-3 netter. Grunnen er at vi må levere søknad om arbeidstillatelse. Hele familien + Patrick og Moono (?) er med. Vi har brukt masse tid både i Tromsø og i Livingstone på å forberede CV-er og MANGE andre papirer og brev. Likevel er det langt fra sikkert at alt går i orden uten videre.

Etter et besøk på ambassaden i morgen, må vi først ta ut penger i en minibank, så må vi til bank of china for å sette dem inn til Immigration, og så kan vi gå til Immigration office. Vi er spente! This is Africa!

5-års feiring på Royal Livingstone Golf Club

En glad 5-åring får gaver på senga!

Vi andre fire listet oss rundt og ordnet bursdagskort, sjokoladekjeks og flagg! Jeg tror Ingfrid syntes det var en fin start på dagen!

Etter gaver og litt frokost, måtte Bengt og jeg en liten tur på jobb. Her er bursdagsbarnet i sine nye klær sammen med storesøster:

På jobb var det ikke noe nett, så vi fant ut at det var like greit at bare Bengt blei igjen på jobb mens jeg tok med ungene videre. Eirunn måtte innom tannlegen! Husker ikke om jeg har skrevet om det før, men hun hadde vondt i tannkjøttet forrige uke, så til slutt dro vi til en tannlege som Tove anbefalte. Eirunn var litt nervøs, men han var veldig hyggelig og grei, og sa at hun hadde fått en infeksjon i et lite kutt. 5 dager med antibiotika skulle gjøre susen. Det stemte! Mulig det hadde gått over av seg selv også, men hvordan kan jeg vite det? Han ba oss komme tilbake mandag eller tirsdag, så da dro vi innom. Han sa at alt så fint ut, og vi betalte ingenting!!! Ikke første gangen heller! Veldig uventa...

Neste punkt på programmet var jeg ganske spent på, -kake- og bollebaking! Planen var å bake en sjokoladekake i langpanne, men fordelt på to småformer, mens bolledeigen hevet. Etterpå skulle bollene steikes i den samme forma. Melet her her litt anderledes enn hjemme, men jeg hadde bakt kanelboller før her, så jeg visste at jeg måtte ha deigen mer klissete enn vanlig før heving, for den tørker liksom litt inn... Deigen så bra ut, men det viste seg at jeg måtte ha mer av både mel, sukker og egg til kaka. Jeg hei meg i bilen, og fikk ordnet det ganske fort. Å røre sammen sjokoladekakerøre går jo vanligvis ganske fort, men tok noen minutter ekstra når jeg måtte piske eggedosis for hånd... Puh! Ganske svett og varm etterhvert! Jeg fikk ca halvparten av røra i formen og satte den inn. Enten er formen mindre enn halvparten av en vanlig langpanne, eller så gjorde melet eller bakepulveret at kaka hevet seg mye mer enn vanlig... Røre utover halve bunnen i ovnen! Og i tillegg var ikke ovnsdøra i nærheten av tett, så den ene sida blei ikke ordentlig stekt. Etter en stund tok jeg kaka ut, skrapte bunnen av ovnen, og satte kaka inn igjen andre veien. Utrolig nok så det ut til å gå ganske bra!

Mens kaka stekte, hadde jeg rullet ut kanelbollene, og de var nå klare til å settes inn. Jeg ga opp å steike resten av kakerøra... Først måtte jeg bare få kaka ut av forma. Det ville ikke kaka! Da var det bare å tusle inn til naboen for å be om hjelp! Hun hadde to små former, men de var ikke små nok til å gå inn i ovnen samtidig. Jeg måtte steke 8 boller om gangen, og jeg hadde 41stk... Jammen bra at det ikke var nett på jobb, og at tannlegetimen gikk fort! Jeg regnet ut at når siste brett var ferdig, ville det være 1t igjen til å handle snacks, sweets og papptalerkner før gjestene kom. Litt høy puls, men det gikk bra! Bengt måtte ta en drosje hjem, så han tok seg av badetøypakking og skifting mens jeg fikk laget sjokoladekrem til kaka og tatt en dusj.

15 min før gjestene skulle komme var vi på plass. Det var jeg ganske fornøyd med! Vi visste ikke helt hvor mange som ville komme, men jeg tror det dukket opp ca 13 unger pluss en god del foreldre! En del av dem var fra Ingfrids klasse, noen hadde med seg søsken, og noen var bare andre kjente (mer eller mindre...).



Ingfrid skriver: det var veldig god kake og gode boller. Vi bada masse og kosa oss. Her er bilder:

Ingfrid og klassekamerat Josh



Like ved siden av bassenget var det lekeplass. Den var også i bruk!

Ingfrid var stolt av å være den eneste fra sin klasse som ikke brukte baderinger!

Etter at festen var over, kom Tove og Aksel med bilen. Tove hadde med seg en stooor gave! Det viste seg å være et tomannstelt! Ingfrid syntes det var kjempestas å ha sitt eget telt, og er nå sjef for klubben "Den grønne hånd" som holder til i teltet.

Dagen før dagen...

Mandag tok vi ungene med på jobb om morgenen. De sitter utenfor administrasjonen med diverse maskiner/skjermer og spiller eller ser på ting eller gjør lekser. Bengt og jeg prøvde å finne mer ut om arbeidstillatelse...

Kontoret vårt er en gammel svømmegarderobe! Utenfor er det et tomt basseng. Tenk så fantastisk hvis det hadde vært i bruk!!!

Midt på bildet sees et mangotre som er fint å ha i lunsjpausen!

Vi kaller kontoret internasjonalen fordi vi deler det med nabo og kollega Mr Fideli Mumba, som er leder av internasjonal kommite!

Etter teabreak kjørte jeg og ungene Tove og Aksel ut til Tongabezi, som skal være en veeeeldig fin lodge rett utenfor byen. På veien ut kjører vi gjennom en liten del av game parken her, og da fikk vi jammen se både aper, sjiraffer og de rådyrliknende dyrene jeg aldri husker hva heter... Og vi kjørte ike mer enn 10-20min fra jobb! Morro!

Stedet virka veldig bra, så jeg bestilte likegodt overnatting på julaften! Dritdyrt, men med all mat og drikke + div river activities og christmass activities inkludert, er det kanskje ikke så ille likevel...? http://tongabezi.com/
Seinere dro vi på Olgas og spiste pizza. Eirunn og jeg stakk av en stund for å kjøpe bursdagsgaver til Ingfrid: malersaker, ny sekk, topp, skjørt, solbriller og sølvsandaler!
Vi hadde ikke noe nett den kvelden, så da kunne vi skravle med naboen og gjøre ingenting med god samvittighet!

Monkey attack!

Søndag var vi klare for nye opplevelser, så etter en rolig morgen, kjørte vi til Zambesi Sun, hotellet, for å se på dyr, gå en tur, kanskje bade litt og spise lunsj. Med en gang vi kom til parkeringsplassen, så vi flere aper. noen av dem hadde babyaper hengende under magen. De var veldig søte og morsomme!

Dumme og norske som vi var, stod vi bare og så på mens de kom nærmere og nærmere. De så ut som om de lekte og sloss og ikke brydde seg om oss. Jeg tenkte at de sikkert var vant til mennesker, og at det var helt greit.
Vi vet ikke om det var fordi apen ville ha bananen som var i sekken bak Viljar, eller om den ville ha Viljar med i leken, men plutselig fikk han seg et klor (håper vi!) på leggen! Han ble ganske redd og hylte, og da stakk både vi og apene.
Viljar blødde litt fra det som så ut som et klor, og vi renset det med en gang. Siden vi var litt usikker på om det var bitt eller klor, fikk vi personalet på stedet til å ta kontakt med en sykepleier de hadde der. Hun sa på telefon at hun godt kunne komme, men at vi uansett måtte kontakte en lege. Vi fikk nummeret til en lege, som beroliget oss og sa at hvis det ikke var veldig dypt, og siden Viljar nettop har tatt masse rabiesvaksine, kunne vi ta det helt med ro. Det var flere av oss som hadde litt høy puls en stund! -og apene var ikke like søte og morsomme etterpå!

Omsider var alle rolige igjen, og vi gikk for å finne bassenget. På veien kom vi forbi disse flotte krigerne!

Etter en lang lunsj og masse bading, fikk vi melding fra Tove og Aksel om at de hadde overlevd dagens white water rafting, og gjerne ville møte oss til high tea på Royal Livingstone, som er nabohotellet til Zambesi sun.

På vei bort så vi en iguan, og ved bassenget på det andre hotellet ruslet en hel flokk sebraer! Føllet var veldig fint! -men vi holdt oss på trygg avstand...

High tea er kakebuffet! Det var MANGE og ganske gode kaker, så vi var rimelig mette etterpå. Det hindret ikke ungene i å hoppe i bassenget igjen, og vi andre koste oss med å se på krokodiller, flodhester og fantastisk solnedgang!



Røyken kommer fra Victoria Falls!



Denne kom faktisk ganske nært! Flodhestene var såpass langt unna at det ikke er noe vits å legge ut bilde.

Vi avsluttet utflukten på denne baren ved elva!

Seinere på kvelden fikk vi besøk! Nicolay, som vi ble kjent med på Hadeland, var på gjennomreise. Han skal jobbe sammen med Ole i Malawi. Hyggelig kveld med øl, cider, stearinlys og myggspiral på trappa.

En lang dag med mange opplevelser. Igjen...

Siste skoledag og fest på jobb!

Til tross for at hele skolen var fyllt med godteri og snacks, var Ingfrid veldig lei seg igjen da vi skulle dra fra skolen. Ja, ja.
Bengt og jeg dro ned på golfklubben for å se om vi kunne få feire bursdagen til Ingfrid der. Det kunne vi! Og bassenget var reint og fint, så hvis det er bra vær, blir det party by the pool på tirsdag! Hele klassen hennes er invitert, og det virker som en god del av dem kommer:-)

Vi rakk bare en liten tur innom jobb igjen før vi måtte tilbake til Acasiaskolen. Jeg skulle bli intervjuet om norsk jul og spille to julesanger (mitt hjerte alltid vanker og musevisa!) på årets siste fellessamling. Tre elever fra Eirunn sin klasse intervjuet meg, og de var veldig flinke.

Etterpå var det utdeling av ukas elever-diplomer, og jammen fikk alle våre flotte unger diplom!!!
Viljar fikk for fast adapting to school, og det ble nevnt for alle sammen at han bare hadde to feil på gloseprøva! Eirunn  fikk for outstanding performance at the concert, og Ingfrid fikk for keen interest in all schoolwork. Vi var en stolt familie!
Ungene fortalte at nissen hadde kommet med gaver til alle, og han hadde kommet i helikopter!!!

Etter skolen skulle vi møte Ole og familien igjen. Familien består av kone, konas søster, Theodor (4år) og Tuva (3 mnd). De hadde vært på elvesafari og sett både krokodiller og flodhester på nært hold!

Her er de, uten søstra. En glad gjeng! De skal bo i Malawi, der Ole skal være lærer. Forholdene der er ganske mye mer primitive enn her.. Men de gleder seg!

Vi spiste, bada og koste oss helt til vi måte dra.

Bengt skulle overvære en undervisningstime i ped, og vi andre dro på vorspiel til Tove. Tove hadde fått besøk av sønnen, Aksel, som faktisk har vært trompetelev hos Bengt for ti år siden!

Klokka 18 skulle det være fest, så den starta ca kl 20...! Ungene var allerede veldig trøtte, men holdt ut en stund. De hadde orga en masse med mat, DJ og trykt program! Lokalet, som er rektangelformet, var rydda sånn at på den innerste kortsiden var det et langbord med duker og pynt og seks stoler. På begge langsidene var det satt opp to rader med stoler. Ved siden av døra på den andre kortsida var det bord med mat og drikke. Rektor, viserektor, Patrick (som er vår kontakt), Tove, Bengt og jeg skulle sitte ved the high table. Ungene og Aksel måtte pent sitte på siden.

 Festen begynte med en bønn, som alltid. Vi hadde glemt å forberede ungene på det, så de så litt forvirra ut når alle bøyde hodene, og det var vanskelig å la være å fnise!

Et av punktene i programmet var " Who is Tove? Who is Heidi? Who is Bengt?"! Vi blei ganske nervøse... -fryktet at nå måtte vi virkelig levere noe helt spesielt og personlig. Men det viste seg at vi bare skulle gjøre alle oppmerksomme på hvem vi var...??????

Mellom punktene i programmet var det dans, og rektor var først på dansegulvet!

Ingfrid sovna før gaveutdelinga. Vi fikk klær og boller til å ha mat i. Tove fik bl.a et veggur med Victoria Falls på. Stort...!

Så kunne vi dra hjem. Ungene var veldig glade for det!

Kvelden var ikke helt over enda. Viljar blei kvalm, men la seg likevel etter en stund. Litt seinere på natta ble vi vekket av at han hadde kasta opp i senga. Ikke særlig morsomt. Han var fremdeles veldig kvalm, og kasta opp en gang i do også. Så sovnet han, og sov heldigvis resten av natta!

Den store julekonserten!

Her er en kameleon! Den var på vei over veien, og gikk fra knallgrønn til gråbrun mens jeg så på! Stilig!

Det har bare vært en dag at Ingfrid ikke har grått når jeg har gått fra henne på skolen, men hun har virket veldig glad og fornøyd når jeg har kommet tilbake! En dag spionerte jeg litt, og da så jeg at hun tulla og lekte med de andre jentene. Det er trist å gå fra henne, men jeg er ikke egentlig særlig bekymret.

Teabreak

Jeg må bare skrive litt om teabreak! Hver dag på jobb samles alle ansatte til te og en hvetebolle og/eller et hardkokt egg. Dette er et møte som er obligatorisk for alle (tror jeg...), og det er ingen grenser for hva slags temaer som kan taes opp:

-lønninger

-elefantinvasjoner

-kollegaen som er alkoholiker og har tuberkolose, og som nekter å slutte å røyke og drikke

-problemer med tredjeårsstudenter som er ferdige, men som ikke har penger til å reise hjem, og derfor okkuperer studenthyblene

Og så er det fasinerende at rektor hver dag kommer med en slags moralpreken! Hun har tatt opp temaer som:

-ikke spis for mye salt, sukker og fett

-ikke gå med bukse eller korte skjørt hvis du er dame, og send studenter hjem hvis de gjør det

-ikke ha kjæreste hvis du er gift

-alle må lære å "forgive and forget", men det gjelder ikke rektor!

Disse tingene blir tatt opp på en seriøs, men ikke veldig streng måte. Det er helt lov å le litt, men det er ikke noe tull!

Tilbake til torsdag!

Om morgenen fikk vi telefon fra Ole, som vi ble kjent med på forberedelseskurst på Hadelan. Han og familien hadde kommet til Livingstone! Vi avtalte å møtes for en kort lønsj på Chanters lodge, der de bodde. Da jeg kom for å hente ungene på skolen, møtte jeg en blei, svett og pjusken Eirunn som kom ut fra jentedoen. Hun var ikke i form, men sa det hadde hjulpet bittelitt å gå på do. Vi ble jo litt redd for at hun ikke kunne være med på julekonserten, så vi bestemte at hun og jeg skulle dra hjem mens de andre dro på Chanters. Det passet meg egentlig fint å dra hjem, for jeg måtte lage noe bacon crisp puff roll.. ett-eller -annet, som skulle tas med på konserten. Jeg visste ikke hvordan de skulle se ut en gang! men her er resultatet:

De smakte godt også!

Eirunn kom seg ganske kjapt, og kl 1730 dro vi til konserten.

På skoleområdet var det masse folk! Alle hadde tatt med mat eller snacks, og de solgte goody-bags, brus, øl og vesker(!). Eirunn og Viljar hadde på seg det de skulle, men Ingfrid måtte skifte. Det var mange spente barn! De har jo øvd på dette lenge, og brukt mye tid på å dekorere og ordne i spiserommet.

Etter barnehageavdelinga, var det Recepsion class:

De hadde øvd på et skuespill om den ekte St Nicolas fra Tyrkia. Ingfrid skulle være en av søstrene som fikk gaver fra den snille Nicolas. På tross av bråkete høljeregn og leende og snakkende foreldre (ganske frekt?!), gjorde de en strålende innsats! Ingfrid hadde en egen liten replikk på engelsk!

Ingfrid er foresten den aller høyeste i klassen sin!

Her avslutter de opptredenen med jinglebells

Etter 1.-2. klasse sitt musikalske innslag, skulle Eirunn sin klasse til pers

Her er Eirunn og Danny i full sving med å danse kalinka til stor jubel og trampeklapp! De hadde øvd inn et skuespill om en russisk snill dame eller noe... Vanskelig å høre alt de sa i regnet og praten! Eirunn hadde en lang replikk som hun framførte feilfritt!

Eirunn er nr to fra høyre, sittende på gulvet.

Så var det Viljar sin klasse. De hadde øvd inn en slags tysk, moderne versjon av juleevangeliet, tror jeg... Viljar var med i koret som sang en tysk julesang, og han står bak, helt til venstre.

Til slutt sang hele skolekoret en rørende sang om å være en liten del av verden, og noen julesanger.

Etterpå var det loddtrekning (vi vant kurv med engelske julefruktkaker, kjeks og hvitvin!), mat og drikke, og så dro vi hjem. Ganske slitne, men veldig fornøyde!